Gjenoppta tradisjoner og lage nye øltradisjoner

Øl er viktig, Øl er sunt, Øl er livet.


Vi trenger å gjenoppta og utvide sesong ølene ved å introdusere eldre og nye tradisjoner. Alle kjenner juleøl og sommerøl. Det er en tid siden det var påskeøl i butikkene. Mens i andre land er dette fortsatt levende. I eldre tider hadde vi barnsøl (barsel) for fødsel eller dåp. Gravøl er kjent kun som et ord, ikke som en tradisjon. Vi hadde tradisjoner med bryllupsøl, ferdarøl, velkomstøl osv. Det var også forbud om å ikke brygge øl. Fy den som sluntra unna. Da mistet man alt man eide.

Man bør også drikke øl grunnet da får man bedre helse. Selveste Anthony Bourdain (RIP) i en av episoden fra serien «No Reservations» med grøss smakte på brus. Tok opp sitt øl og sa at dette er mye sunnere. Det har han selvsagt rett i. Brus er ikke sunt, øl er det. Selv avholdsbevegelsen tidligere oppfordret folket til å drikke øl. Øl er å drikke brød, det er en sunn næring alle trenger. Selvsagt vil det være noen som ønsker å knaske på en tørrkjeks, drikke askeavkok og ha mentale problemer. La dem bare ha sine egne problemer for seg selv. Slike skal vi aldri høre på.

«Uten malt til drikke duger helten ikke»

Vi kjenner til uttrykket «morgenbayer» når vi skal snakke noe nedverdigende om utsagn fra dansker. Men en slik tradisjon bør vi fremme. Ikke bare fordi det er sunt, men også for å terge de med som ikke tåler synet av tradisjoner. Vi husker det bråk når to alkoholfrie øl ble lasert som «kjørepils» av Sagene og av matvarekjeden Ultra tappet av Arendals Bryggeri [3]. Der argumentet var at det vekker feil assosiasjoner. Hvorfor skal vi ta hensyn til folk med åpenbare store mentale lidelser? At slike skal diktere hvordan vanlig folk skal gjøre og ikke gjøre er ikke fornuftig. Har dem et problem så søk hjelp [2]. Ikke plag oss med deres egosentriske lidelser. Har laget en kort artikkel om hvorfor man ikke skal drikke energidrikker, drikk heller øl [1]. Der tar jeg fram f.eks. den belgiske bordøl. Som vi også kan ta til oss, for store og små. Det er logisk at vi har frokostøl og lunsjøl. På vei til et sted kan man gjøre som Danmark, ta med seg en «spaserpils».

Vi ser av og til at det lages «middelalderøl» noe som er positivt. Da får folk innblikk i de smaker som fantes på den tiden. Dog det er et problem siden mye av «krydder» var hemmelig, blir ofte mye gjetting. For «middelalderøl» ble det ikke brukt humle, men en krydderblanding for å få bitterhet, slik som pors. Krydderblanding kalles for gruite/gruit/grut [6]. Tidligere tider i England skilte dem mellom Ale (øl uten humle), og Beer (øl med humle). Mens under introduksjonen til mer vitenskapelig metode for ølbrygging var det ondetunger som mente at disse kjemikere benyttet strykning for å spare penger.

I Norge har man introdusert Oktoberfest, noe som er positivt. Men vi bør også bør lage eget øl til bloting. Også andre eldre tradisjoner vi hadde bør gjenopptas [5]. Vi bør også ta opp tradisjonen med «maibokk» for å ta vare på den norske bokkøl. Vil trenger å fremme tradisjoner til høsting av bær og frukt. Alt fra «blåbærøl», «kirsebærøl», «epleøl» til «honningøl» bør vi starte med, slik øl faktisk produseres i andre land. Mens under birkebeinerrittet kan det serveres «birkeøl».

Vi bør også hylle våre norrøne guder med forskjellige øl. Der spesifikke dager for gudene blir plukket ut. Øl for Odin (15. april), Tor (10. september) og andre hellige guder. Må heller ikke glemme de helligedyrene som Hugin, Munin, Gere, Freke, Slepner, midgardsormen og videre. Den hellige Særimne blir hyllet ved å drikke «Særimne-øl» og spise gris, for å følge tradisjonen i Valhall. Alver og vetter huskes med et «alveøl» og «vetteøl».

På en konferanse i USA under halloween fikk alle øl med halloween som tema, ikke en dum ide. For slikt øl kan man bruke gresskar som smakstilsetter eller følge «trick og treat» tradisjonen. Ser at vi har til dels tatt til oss den fransk-belgiske sesongøl «saison», en form for sommerøl. Mens vi i Norge kan ha «slåttonnaøl» for å leske seg for slått gresset til dyrefor. For en varm høst tar man seg en «Indian summer øl».

 

Til nyttår kan vi ha et «Nyttårsøl», som et tips kan man bruke ideen fra Belgia der Geuze/Gueuze eller Bière de Champagne er passende.

«Høstøl» som danskene har bør vi selvsagt ta til oss. Et «vinterøl» for å varme oss er nytting. I Belgia har man et øl som skal servers varmt. Glühkriek serveres på temperaturen 45 grader Celsius. Noe underlig vil folk flest tro. Men det er ikke helt så uvanlig. I England kunne man ha en ølsko av metall som man plasserte i peisen for å varme opp ølet [7]. Her kunne man ikke klage på at ølet var varmt, men for varmt. De som har lest “Asterix og Obelix hos britene” husker «husk å drikke opp ølet før det blir for kaldt». Et øl for å hylle den første snøen med et «snø-øl».

Nordlyset trengs å bli hyllet med et «Nordlys-øl». For månen har vi både «fullmåne-øl», «måneformørkelse-øl». Solen har vi «solformørkelseøl» osv. Øltradisjoner for andre himmellegemer bør vi også introdusere.

Vi har tidligere hatt «skibsøl». Brigg er et eksempel. Dog et ikke av den helt beste. Under en regatta er det på sin plass et «regatta-øl», for ikke å glemme «seileøl» det bør selvsagt tas med. Man humret noe under Whitbread seilasen. Ingen reagerte på navnet. Whitbread er et kjent ølmerke. Ingen i Norge som automatisk hyler om f.eks. å se en vintage øl-reklame i en Cafe mener at dette er farlig, fordi dette kan påvirke barn med følge at dem blir alkoholiker. Underlig at samme type personer mener at barn som blir indoktrinert til å hate andre religioner og dyr er kun en berikelse av samfunnet.

Vi trenger å gi togtrafikken et løft. Etter at den er blitt ødelagt av reformer. Vi trenger å reintrodusere restaurantvognen på toget, med et eget «togøl». IKEA har eget øl. Så hvorfor ikke noe for toget?

Skolen bør introdusere øltradisjoner med «eksamensøl» og «russeøl», mens endt militæret har «sesjonøl».

Er man peppermø eller peppersvenn ved fylt 30 år, får man «peppermø-øl» for kvinnen og «peppersvenn-øl» for mannen som gave. Ikke bare pepperkvern.

Handel bør også introdusere øltradisjoner. I Belgia kunne man få en liten snaps etter en god handel. En slik tradisjon kan vi fremme under signering av en god handel. Et eget «kontraktsøl» for god handel.

Kan også fremme personens tilstand. En som drikker en «gledeøl» vil vise glede og vil dele gleden med andre. Mens «sorgøl» viser klart at personen er i sorg. Noe som signaliserer til andre at personen trenger moralskstøtte. Har man gjort noe dumt, så får man en «nisse-øl».

Vi kan også gjøre livet mer humoristisk som å introdusere «Smuglerøl – polakkens førstevalg», «Slossøl for den selverklærte bølle», «Kujonøl for politikker uten egenvilje», «Aprilsnarr for den spøkefulle». «Blindtestøl for den svaksynte». Øl til musikk med «torader-øl – for den som lider av å høre på noen spiller på et stemmeinstrument».

Vi må ikke glemme by og land. Alle kjenner «landsøl», men hva med «by-øl»? Hver by har sitt eget øl, som drikkes en gang i året.

Den kristne tradisjonen med «kloster-øl» bør utvides ved å ta frem forskjellige helgendager. Selv er jeg født på Mikkelsmessen. Den dag alle måtte starte å brygge øl.

Dyrene må også ha øl! På den tiden det var bryggehester som fraktet øl ut til kunden. Fikk hesten også en liten tår som belønning for sitt slit. Nå finnes det øl for hunder, den er ikke en «höydare». Noe som man personlig har blindtestet og kort smaksbeskrevet [4].

Husk at øl er samlende og sosial. Derfor må man ta vare på ølet. Det eneste man kan gjøre for å respektere og hylle den gylne gudedrikke er å drikke den. Mens de som er mot drikke sunt øl bør returnere til de steder slik ukultur har sitt opphav.

Det som er viktig er at disse forskjellige øl bør ha egne karakteristiske smaker. Tilpasset til det formålet den er laget for. En vinterøl bør være meget sterk på smak, mens en sommerøl bør være lett og frisk. Hvert til sitt formål.

Skål for god og godt vett. Vi trenger flere nyttige øltradisjoner.

Referanser:

[1] https://steemit.com/beer/@colourkiller/ikke-drikke-energi-drikker-drikk-heller-ol

[2] Det er klart at noen får problem med å drikke øl. Men det er ikke ølet som er problemet, men den person som ikke kan styre seg. Spesielt de som higer etter å få en rus. Slike bryr seg ikke om hva dem tar til seg. Dem er villig til å ruse seg på avføring. Så hvorfor skal vi bli hindret av å nyte øl siden noen har et problem å styre seg?

[3] https://www.tv2.no/a/6916828/

[4] https://steemit.com/beer/@colourkiller/lucky-dog-belgian-beer-for-dogs

[5] http://www.nor-ale.org/w3/index.php/linker/item/646-norron-drikkekultur

[6] http://norbrygg.no/2000/05/01/gruit-ol-hva-og-hvordan/

[7] http://www.nor-ale.org/w3/index.php/artikler/item/451-ale-shoe

Vennligst registrer deg for nyheter!

Nå abonnert du på mine nye artikler. Tusen takk!

Det oppstod en feil under din registrering. Vær så snill, prøv på nytt.