TAE art1



Alt om Øl - Smaking, Brygging, Historie og mye mer

Corsendonk Variety Pack

Tok en test av Corsendonk Variety Pack, den var ikke en "höydare". 

C1 Front

C2 Back

Corsendonk blir ikke laget av Corsendonk Brewery, men det har vært noen forskjellige bryggerier som har laget Corsendonk ølet. Det er ordfører i Corsendonk som bestemmer smaken, som ber ett gitt bryggeriet om å lage ølene. Agnus (blonde) og Pater (bruine) er standarølene. Men det er ekstra Blanche og Rousse som skal også prøves ut. Ikke en seriøs en, men kun en liten innblikk i hvordan de smaker.

Brasserie Du Bocq skuffer, de er kjent for å lage veldig godt øl, disse er uheldigvis ganske blasse.

C3 Blanch

Blanche - lett vanndig, koriander

C4 Rousse

Rousse - rosevann,  vanndig 

C5 agnus

Agnus - blass, litt besk humle vanndig 

C6 Pater

Pater - medisinsk, vanndig

 

 

 

Øl fra trappist bryggerier

 TrappistBrewery

Det finnes en munkeorden som heter Trappist. Disse skal være selvforsynte med den ideologi at dem skulle drikke det produkt som ble produsert lokalt der dem oppholdte seg. Så i Frankrike drakk man vin og i Belgia drakk dem øl. Mest kjent er de belgiske trappist bryggeriene. Men det er både kommet til nederlanske, østerisk, italensk og nord-amerikansk.

Belgisk Trappist Bryggerier

Achel

Brouwerij der Sint-Benedictusabdij de Achelse Kluis

Bryggeriet, kafe og utsalget holdert til i provinsen Limburg. Man vil krysse Nederland flere ganger ved besøk.Noen bygg er i Nederland mens det meste holder til i Belgia. Landlig og skoglig sted med en stor plass til parkering.

Gjenoppbygge av munker fra Westmalle i 1840 tallet og brygget øl fram til 1914. Brygging gjenopptatt i 1999. 

Kontaktinformasjon

Sint-Benedictusabdij De Achelse Kluis (Achel Hermitage)
B-3930 Hamont-Achel
Belgium
Tel. +32 (0)11 80 07 69

Øl produsert

Achel Extra Blond, Tripel, 9.5°
Achel Trappist Extra, Belgian Strong Dark Ale, 9.5°
Trappist Achel 5° Blond, Belgian Pale Ale
Trappist Achel 5° Bruin, Belgian Dark Ale
Trappist Achel 8° Blond, Tripel
Trappist Achel 8° Bruin, Dubbel

Chimay

Abbaye Notre Dame de Scourmont

Bryggeriet ble satt opp i 1862, men kommersielt i 1875.

Kontaktinformasjon
Abbaye N. D. de Scourmont

Route du Rond Point 294
B-6464 Forges (Chimay)
tel. +32 (0)60 21 05 11
fax +32 (0)60 21 36 46
www.scourmont.be
email: This email address is being protected from spambots. You need JavaScript enabled to view it.

 

Bières de Chimay et Fromages de Chimay

Route Charlemagne 8
B-6464 Baileux (Chimay)
tel. +32 (0)60 21 03 11
fax +32 (0)60 21 34 22
www.chimay.com
e-mail: This email address is being protected from spambots. You need JavaScript enabled to view it.

Øl produsert

Chimay Gold, 4,8°
Chimay Red, 7°
Chimay Triple, 8°
Chimay Blue, 9°
Chimay Grande Reserve Oak Aged, 10.5°

Orval

Abbaye Notre-Dame d'Orval

Bryggeriet ble satt opp i 1931, brygget kommersiet 1934. Startet av en tysk og to belgiske ikke geistlige bryggere.

Kontaktinformasjon
Orval Abbey
B-6823 Villers-devant-Orval - BELGIUM
www.orval.be

Brewery;
tel. +32 (0)61 31 12 61
fax +32 (0)61 31 29 27
This email address is being protected from spambots. You need JavaScript enabled to view it.

Øl produsert

Orval, 6.2°

Petit Orval, 4.5° (fås kun på fat)

Tips: Hvis man skal besøke stedets bryggeri. Kjør bil. Drosje er neste umulig å oppdrive.

Rochefort

Notre Dame de St Remy

Bryggeriet ble satt opp i 1836, men kom ikke i gang før 1952.

Kontaktinformasjon

Abbaye Notre-Dame de Saint-Remy
B-5580 Rochefort
Belgium
Tel. +32 (0)84 22 01 40
Fax +32 (0)84 22 06 86

www.trappistes-rochefort.com

Øl produsert

Rochefort 10 (Merveille)

Rochefort 8 (Speciale)

Rochefort 6 (brygget fra 1953)

Monk Beer (sluttet produksjon i 1973)

Westmalle

Onze-Lieve-Vrouw van het tidligere Heilig Hart

Bryggeriet ble satt opp i 1836, brygget kommersiet fra 1856. Flyktninger fra den franske revolusjonen kom til Malle, disse var trappist munker fra La Trappe i Frankriket.

Kontaktinformasjon

Abdij der Trappisten van Westmalle
Antwerpsesteenweg 496
B-2390 Westmalle - BELGIUM
tel. +32 (0)3 312 92 22
fax +32 (0)3 312 92 28
www.trappistwestmalle.be
e-mail; This email address is being protected from spambots. You need JavaScript enabled to view it.

Øl produsert

Westmalle Tripel, 9.5° (først brygging 1934) 
Westmalle Dubbel, 7° (Brygget mørk ale siden 1856. Endret oppskrift i 1926)
Westmalle Extra

Westvleteren

Sint-Sixtusabdij

Bryggeriet ble satt opp i 1838, brygget kommersiet i 1841. Fikk ABT i 1940

Kontaktinformasjon

Abdij Sint-Sixtus
Donkerstraat 12
B-8640 Westvleteren - BELGIUM
www.sintsixtus.be

Øl produsert

Trappist Westvleteren 12 (XII), 10.20°
Trappist Westvleteren 8 (VIII), Dubbel, 8°
Trappist Westvleteren Blonde, Belgian Pale Ale, 5.8°

Nederlanske Trappist Bryggerier

La Trappe

Bierbrouwerij de Koningshoeven

Bryggeriet mistet sin ABT en periode.

Kontaktinformasjon

Abdij O.L.Vrouw van Koningshoeven
Eindhovenseweg 3
NL-5056 RP Berkel-Enschot - Netherland

tel. +31 (0)13 54 08 508
fax +31 (0)13 54 43 678

www.koningshoeven.nl
www.latrappe.nl
e-mail; This email address is being protected from spambots. You need JavaScript enabled to view it.
This email address is being protected from spambots. You need JavaScript enabled to view it.
This email address is being protected from spambots. You need JavaScript enabled to view it.

Øl produsert

La Trappe PUUR (4,7%)
La Trappe Witte Trappist (5,5%)
La Trappe Blond (6,5%)
La Trappe Dubbel (7%)
La Trappe Bockbier (7%)
La Trappe Isid'or (7,5%)
La Trappe Tripel (8%)
La Trappe Quadrupel (10%)
La Trappe Quadrupel Oak Aged (11%)

Zundert

Trappistenbrouwerij de Kievit B.V.

Kontaktinformasjon

Abdij Maria Toevlucht 
Rucphenseweg 38
4882 KC Zundert
NEDERLAND

This email address is being protected from spambots. You need JavaScript enabled to view it.
www.abdijmariatoevlucht.nl

Øl produsert

Zundert er ett overgjæret nederlandsk Trappist øl. Det er ravfarget øl med en alkoholstyrke på 8 vol%. Ølet er brygget hos Trappistenbrouwerij De Kievit van de Abdij Maria Toevlucht te Zundert.

Ølet ble presentert på premieren hos Zundert helgen, 30 november og 1 desember 2013, og ble offisielt lansert den 6. desember samme år. Øl ble utsolgt nesten umiddelbart. 10. desember øl fikk den ATP logo.

Amerikansk Trappist Bryggeri

Spencer

St. Josephs Abbey, Massachusetts

Ble offisielt en autentisk ABT 10. desember 2013.

Kontaktinformasjon

Saint Joseph's Abbey - Spencer (USA)
167 North Spencer Road
Spencer - Massachusetts
MA 01562-1233 (USA)
Tel. 508.885.8700
This email address is being protected from spambots. You need JavaScript enabled to view it.
www.spencerabbey.org

Øl produsert

Spencer Trappist ALE, 6.5%
Spencer Trappist HOLIDAY ALE, 9.0%
Spencer Trappist IMPERIAL STOUT, 8.7%
Spencer Trappist IPA, 7.2%
Spencer Trappist FEIERABENDBIER, Pilsner, 4.7%
Spencer Trappist Festive Lager, Pilsner, 4.7%

Østerrikske Trappist Bryggeri

Engelszell

Trappist Brewery St. Engelszell

Kontaktinformasjon

Engelszell Abbey
Stiftstrasse 6
A-4090 Engelhartszell (Austria)

Tel.  +43 (0) 7717 80100
Fax  +43 (0) 7717 801017

This email address is being protected from spambots. You need JavaScript enabled to view it.
This email address is being protected from spambots. You need JavaScript enabled to view it.

Øl produsert

Gregorius, mørk Trippell, 10,5%

Benno, lys Dubbel, 6,9%

Nivard, Spezialbier, 5,5%

Italensk Trappist Bryggeri

Tre Fontane

Abbey of Saints Vincent and Anastasius

Kontaktinformasjon

Abbey of Tre Fontane

Via Acque Salvie, 1
I-00142 – Roma ITALY

Øl produsert

Birra Dei Monaci, Triple, 8,5%

Kommende Franske trappistøl

Mont des Cats

Abadía de Mont des Cats

Bryggeriet ble satt opp i 1848 og moderniserte den i 1896, ble bombet i april 1918 som ødela det viktigste, bryggeriet.

Munkene er viktige for Westvleteren.

Kontaktinformasjon

Abbaye Sainte Marie du Mont des Cats
2470 Route du Mont des Cats 
F-59 270 Godewaersvelde 
Tel. : 03 28 43 83 60
Fax : 03 28 43 83 61 

site : http://www.abbaye-montdescats.com

Øl produsert

Mont des Cats, Strong Ale, 7.6% (Brygget hos Chimay fra juni 2011)

Ikke trappister med i samme orden

Val dieu

Øl produsert

Val-Dieu Blond
Brown Val-Dieu
Val-Dieu Triple

Paix Dieu

Abbaye Cistercienne Paix-Dieu

Øl produsert

Paix Dieu, 10° (brygges nå hos Brasserie Caulier fra 2013. Brygget en gang i måneden ved fullmåne).

Abbaye de Villers

Confrérie des Hostieux Moines de l’Abbaye de Villers

Øl produsert

Abbaye de Villers V (Authentique), 5°
Abbaye de Villers IX, 9° er en Triple
La Ténébreuse, 8° er en bitter
La Lumineuse, 6.5° er en lys ale

Bryggerier som har hatt tilknytning til Trappist øl

Sint Bernardus

 St. Bernardus het tidligere Deconink Brewery. 

Øl produsert

st Bernardus Abt 12 (ifølge Madelene, datter til eier av bryggeriet, sa at dette var sjelen til bryggeriet)
st Bernardus Prior 8
st Bernardus Pater
St Bernardus Tripel
St Bernardus Wit (Hjulpet av Peter Celis for deres forbedring og brygging av Grottenbier)
St Bernardus Christmas Ale
St Bernardus Extra 4
Watou Tripel

Hoegaarden

Øl produsert

Benedict, 7,3% (Denne ble definert som Trappist)

Referanse

Good Beer Guide Belgium Paperback – October 1, 2014 av Tim Webb og Joe Stange

http://www.trappist.be/en/pages/trappist-beers-engelszell.html

https://www.villers.be/en/2-beers

http://chimay.com/en/bieres/#acceptLicense

http://www.trappistwestmalle.be/en/page/biersoorten.aspx

http://spencerbrewery.com/index.php/our-beers

http://www.stift-engelszell.at/cmsimple/?Trappistenbier-Brauerei

http://www.val-dieu.com/beers.html

http://www.sintbernardus.be/bieren.php?l=nl

 

Westmalle litt ekstra

Hvis man kommer over westmalle øl-flasker som har øl-labelen satt feil vei. Betyr det ikke at det er skjedd noe feil i merkingen av ølet. Dette er kun for å indentifisere at ølet er ment for lokalt bruk i klosteret.

Westmalleextra

Her er det to Westmalle Extra. Den til venstre er fra 2010, og den til høgre er fra 2000.

kasseExtra

Slik ser en halv drukken kasse av Westmalle Extra ut, den passer veldig godt til grillmat.

Hvorfor øl på store flasker

Man kan lure på hvorfor de belgiske bryggerne puttet øl på store champagne flasker. Svare er enkelt. De som brygget ville gjøre ting billigst mulig. Derfor gikk ølbryggerne til restauranter for å høre om dem hadde noen flasker å gi bort. Siden det ikke var pant på champagne flaskene var det dem fikk.

 

StoreFlasker

Hvorfor er ølflaskene farget?

Man ofte hører at folk lurer på hvorfor en ølflasker er brune?

ol brun

Det er en enkel grunn for dette. Det er kun for beskyttelse mot sollys.

I eldre dager var det keramikk. Vi finner det av og til brukt i disse dager. En annen metode er å legge på maling som "sunblock".

ol keramikk malt

Men vi ser at det er finnes både grønn og blanke ølflasker.

Dette er av to grunner:
- En reklame gimmick [1].
- Noen øl kan tåle sollys bedre og kan oppbevares i blanke- eller grønnfargede ølflasker. Ølet er produsert med humle-ekstrakt som ikke har isohumuloner [2].

ol blank grnn

Som belgierne sier "ingen seriøs brygger putter øl på blank flaske"!

MortSubiteUsukret

Det finnes alltid unntak. Dette er usukret Mort Subite som har både skrukork og er på blank flaske. Dette var ett privat smaksbrygg mellom restauranteieren og bryggeren på Mort Subite.

[1] http://www.professorbeer.com/articles/skunked_beer.html

[2] http://deersted.com/article/lflaske

 

Øl fra Libanon - Laziza

beer Laziza

 

Disse alkoholfrie ølene er ganske gode, det finnes også eple variant. Når dem er helt ferske er disse ganske forfriskende. Regular (normal) er helt ok, og de frukt øl har distinkt fruktsmak og man vet hvilken frukt man drikker. Relatert til min smak graderer jeg dem slik: eple (ikke på bildet), fersken, regular og sitron. En trist sak er at disse kan være lagret for lenge i butikken og da faller kvaliteten hurtig og smakene skiller seg. Men får du disse ferske, kjøp dem. 

Kort innføring - Ølhistorie

Innledning
Her vil jeg ta en kort med detaljert innføring i ølets historie. Hva øl betydde for folk gjennom tiden og de politiske og religøse tilknytninger ølet hadde. Men også øl i kunst og kultur. Det som er det vanskelig er å ta med det som er det viktigste, men også litt interessante punkter. For å krydre litt med noe ukjent på ett relativit kjent tema.

Hva er øl?

Ja, hva er øl? Enkelt kan man si at øl er basert på fire elementer: vann, gjær, korn og krydder. Og øl er gjæret korn. I Norge blir mjød ofte satt sammen med øl. Det er ikke riktig, mjød er gjæret honning. Det var ett festdrikke under vikingtiden. Som en kommentar er mjøden vi får nå trolig for søt enn den originale. Når man gjærer ett produkt med villgjær, vil meste av sukkeret bli spist opp og få en syrlig karaktær.

Vann
Vann er som kjent H2O, basert på to hydrogen-atomer kjemisk koplet sammen med ett oksygen-atom. Egentlig er det mye mer enn som så. Vann renner og samles til bekker, elver og innsjøer vil vannet “ta” opp forskjellige elemeter fra bergarter og geologiskeavlegeringer. Derfor er ikke vann “rent”, den har også andre grunnstoffer i seg. Slik som kalsium (Ca), magnesium (Mg) , natrium (Na) og andre kjemiskeelementer som sulfat (SO42-), karbonat (CO32-) og klorid (Cl-)for å nevne noen. Vannet er ofte referert til hard og bløtt. Dette er hvor mye kalsium det er i vannet. Desto mer kalsium desto hardere er vannet.

Gjær
Gjær er det som lager liv i ølet, uten gjær hadde ikke blitt noe øl. Gjær er en encellede sopp som finnes overalt. Gjær bryter ned sukker til alkohol og kullsyre.
I ølverden er det snakk om to typer av gjær. Saccharomyces cerevisiae, tidligere het den saccharomyces carlsbergensis fordi det var Carlsberg som klarte å rendyrke gjærstammen. Han som rendyrket gjæren het Emil Christian Hansen, dette klarte han å gjøre i 1883. Den andre gjærtypen heter Saccharomyces uvarum. Carlsberg dannet grunnlaget for gjærbakst produksjon vi har i dag. Så hvergang du tar opp en gjærpakke eller gjærpose, så send gode tanker til bryggeriet. Saccharomyces cerevisiae brukes til undergjæret øl, og Saccharomyces uvarum overgjæret øl. Det finnes en annen “type” av gjær og det er villgjær. Dette er gjær som finnes i luften omkring oss. Dette er urmetoden for brygging av øl. La ting eller brygget bli “smittet” av villgjær og la det gjære. Årsaken var at man ikke visste hva som skjedde, det var ett mirakel. Noen bryggerier fortsatt bruker denne metoden. Mest kjent er Belgia og minst kjent er England. 

Fra korn til malt
Når det kommer til korn er det normalt bygg vi snakker om. Men øl kan brygges på andre typer korn, eller en blanding av dette. Det mest kjente i europa er bygg og hvete som man får i tyskland og belgia. Men også rug og havre er kjent brukt for eksempel på de britiske øyer. Men vi har også ris, mais, hirse og sorghum.
Kan være en overraskelse at sake, den japanske “risvin” egentlig er øl. Når europeisk øl ble introdusert i Japan. Ble japanerne betalt for å drikke øl. Slik at dem ble vant til smaken.
Kornet kan enten være maltet eller umaltet. Å malte betyr at man fukter kornet, lar det starte å spire og så tørker man kornet.
Det finnes øl basert på sukkerrør, manihot planten fra amazonas og røtter av ti planten fra hawaii.

Krydder og konservering
Til slutt har vi krydder. Normalt er det humlen som er øletskrydder her i Norge. Men det er så mye mye mer. Det er ikke noen begresning på hva som er blitt brukt og til tider anklaget for å bli brukt i øl.
Humle er en relativt nykommer i ølbrygging. I Norge har det vært pors og einer som ble brukt. Tidligere i europa ble det brukt en krydderblanding som het gruit, grut eller gruyt. Hva som inneholdt i disse krydderblandingene er noe vanskelig å si. Fordi dem var hemmelige, hver og en hadde sine egne varianter. Men det som er kjent er at gruit kunne inneholde pors, burot, ryllik, korsknapp, borremynte, røsslyng, bulmeurt, einebær, ingefær, karvefrø, anisfrø, muskat, kanel, tistel, rosmarin, granskudd og i noen tilfeller humle.
I England skilte man mellom ale og beer. Der ‘ale’ var basert på gruit mens ‘beer’ var basert på humle.
Mye av krydderet hadde også en annen egenskap, konservering. Humle har en slik egenskap. Det er garvesyra som konserverer mens harpiksen lager den bitre kryddersmaken.
Men det er annen form for krydder også som ikke er en alternativ til humle. Det er kjent at man brukte honning, muskatelldruer, dadler og safran som smakstilsettning. Frukt og bær som eple, kirsebær, bringebær, solbær, blåbær, kokos, banan, appelsinskall, sitronskall, multe og krekling. Men også bark, malurt, hylleblomst, kaktus, mynte, vanilje, koriander, Ingefær, kaffe, te, sjokolade, kokablader, nøtter og sopp blir brukt. Til og med grønnsaker kan bli brukt, slik som chili, asparges og kassava. Men også røyk og fatlagring blir også brukt som smaksetter.

Malting
Kornet kan være maltet eller være umaltet. Typisk umaltet korn er mais, ris, rug, havre, bygg og hvete.
Det å malte kornet er først å la kornet få spire litt, blir kalt grønnmalt. Så blir spiringen stoppet ved å tørket kornet ved en form for risting. Lett risting gir lyskorn, mens meget sterk risting kan kornet nesten bli helt svart.

Brygging
For å lage øl må man blande vann, korn, krydder og gjær sammen.
En normalt metode er først å knuse malten i en maltkværn. Viktig at malten ikke blir malt, som man gjør med mel, men kornet blir knust.
Så over til en prosess som kalles mesking. Det er flere metoder her, men det som er i basis er at man koker den knuste malten i vann. For å trekke ut “sukkeret” som er i malten, som blir kalt vørter. Så lar man vørter væsken renne ut og samlet i en annen beholder. Man også tilfører mer vann slik at man vasker ut mest mulig av vørteren og lar kornskallet være igjen, dette hetes lakking. Nå blir vørteren kokt og etter en stund tilsatt humle.
Når humlingen er ferdig må man hurtig kjøle ned vørteren, nå heter den stamvørter. Så bruker man hevert til å flytte over vørteren over til gjærningstanken og hindre rester av humle kommer med. Der tilsettes gjær når stamvørteren er på en slik temperatur at gjæren ikke blir drept. Så er det å la gjæren gøre sitt. Når den er ferdig er det å få ølet over på flasker. Da bruker man enten litt malt eller sukker som er utvannet for ekstra gjæring på flaskene, dette er for å få kullsyre. Så er det bare å lagre flaskene og vente en tid og så er dem klar til å drikkes.
Det som kan virke litt underlig er hvordan oksygen er for ølbrygging. Før gjæring er oksygen den venn, mens etter gjæring er den din fiende.

Øletshistorie
Nå har vi fått en liten innføring i hva øl er. Så nå er det å gå over til historien.
Å fortelle om historie er alltid ikke lett. Spesielt når det gjelder arkeologi. Arkeologien avdekker mer og mer informasjon. Så fra en dag er en informasjon korrekt, neste dag kan noe annet være det korrekte. Man kan si at historiskfakta har en bestfør tid. Problemet man vet ikke når datostemplingen går ut.
Øl oppsto ikke på ett sted, men flere steder omkring i verden. Det er kjent at øl oppsto i midtøsten, Egypt, Kina, Afrika, Latin Amerika, Sør-Amerika og Nord-Amerika.
Brød og øl har samme histore, på grunn av at det er basert på samme råvarer. Det sumeriske ordet sikaru betyr flytende brød.
I egyptiske arkelogiskefunn er det en regel at hvis man finner ett bakeri vil man også finne ett bryggeri i nærheten og visa versa. Etter mye fram og tilbake er det sagt at det er øl kom før brødet.
Å tidfeste når øl dukket opp er vanskelig. Men det man kan si er at Egypt og Mesopotamia er viktig for øl for 5. årtusen f.Kr.
Det finnes eldre bevis i nordøstlige Kina som er 9 tusen år gammel. Det er trolig eldre enn dette også.
Hvordan øl oppsto er mer enn en gjetting. Det man mener skjedde er dette. Ved en tilfeldighet ble det etterlatt åpne krukker med korn i. Regnet som falt i krukkene hadde fått kornet til å gjære. Dette ble oppdaget etter en tid. Mat har alltid vært viktig og dyrbar for befolkningen. Istendenfor å kaste dette var det noen som prøvde å smake på det. Personene fant ut at det var drikkelig og godt. Å drikke med øl med sugerør er ikke en moderne oppfinnelse. At øl ikke ble filtrert vises i en 6 tusen år gammel sumerisk steintavle, den viser mennesker som drikker fra en bolle med et siv som sugerør.
Videre utvikling av øl produksjonen er at man laget brød for oppbevaring. Når man skulle lage øl, brøt man brødet opp og tilsatte vann og la det gjære.
I noen kulturer som i sør-amerika brygger kvinner chicha ved å tygge på maiskjerner og spytter dem i en beholder. Blander det sammen med vann og lar det gjære. Dette er for å la enzymer som finnes i spytt til å lage sukker av stivelsen i maisen. Man kan si at dette er uappettelig. Men ikke så uvanlig som folk kan tro. Den japanske sake ble også fremstilt på denne metoden. Forskjellen var at det var ris man tygde. Der de “fine” variantene var lagd av håndplukkede unge jomfruer.

Øl i verden
Den mest kjente øltypen i verden er pilsner. Men andre typer er også kjent. En gammel traver er stout og den mest kjente er Guinness. I nyere tid har IPA med amerikanskehumle dukket opp som en konkurrent til pilsner. Denne er blitt så populær at amerikanske humledyrkere har problem å levere. Flere bryggerier prøver å bruke andre humlevarianter for å bli noe mindre avhengig av amerikanskhumle.
Man kan dele opp øl i forskjellige typer av øl som er basert på land. Vi har de tyske, engelske og belgisk varianter som er mest kjent. Men vi har også amerikanske, tsjekkiske, skotsk og baltiske varianter. Men vi må ikke glemme japanske saken, som også er øl. Men vi kan ikke stoppe her, fordi norge har sin egen variant, det er den tradisjonelle juleøl og finland har sin sahti.

Øl i religion
Sumererne elsket øl så mye at dem mente at det var gudene som skapte ølet. I sumeriske myter er øl ett viktig tema. Kvinner var bryggere og ølbryggingens gudinne het Ninkasi. Øl er også nevnt i verdenseldste eposet Gilgamesj.
Den Egyptiske gudinnen for øl var Tenenit og det sies at bryggekunsten ble først undervist av selveste guden Osiris. Øl ble antatt å være sunnere enn å drikke vann, og ble fortært av egypterne i alle aldre, fra de yngste til de eldste.
I gresk mytologi er Silenus guden for øl og en drikkekompanjong. Dionysos er guden av berusende drikker som vin og øl. Silenus Dionysos læremester.
I Zulu mytologien var Mbaba Mwana Waresa, gudinnen for øl fordi det antas at hun skapte det første øl som mennesket kunne drikke. I enkelte afrikanske kulturer er Yasigi gudinnen for øl, dans og masker.
Fra tsjekkiske mytologi, har vi Radegast, en gud for gjestfrihet og gjensidighet, men også skapelsen av øl.
I baltiske og slaviske mytologi, er Raugupatis kjent som gud av gjæring. Raugutiene er Raugupatis partner og hun er gudinnen for øl.
Den finske eposet Kalevala som er skrevet ned 17. århundre, men basert på mye eldre orale historier, vier flere linjer til øl enn til skapelsen av verden.
I norrønt har vi Ægir som er guden for øl og brygging.
Kong Gambrinus, kjent som "skytshelgen for øl" og har lenge vært et universelt symbol på øl og brygging.

Øl i politikk, skatter, lover og kriminalitet
Det som kan sies er at øl har alltid vært i søkelyset på skatteinnkrevere. Helt fra sin spede barndom er øl blitt beskattet.
I england på 1800 tallet var det rykter og delvis anklager at de “moderne” bryggeriene som brukte kjemikere, brukte alt som fantes som hadde bittersmak for å gjøre øl billigere. En av anklagene var at det ble brukt stryknin. Stryknin er en gift fra frøene fra det indiske brekknøttetreet og er veldig giftig.

Øllover
Det finnes øllover, fra 974 hadde man øllov fra keiser Otto II og i 1156 fremmet Fredrik Barbarossa lover som straffet bryggere hvis dem hadde laget dårlige ølbrygg. Fra 1348 i Weimar var kravet at øl skulle kun være basert på malt og humle. I Norge hadde vi Gulatingsloven som hadde strenge straffer for ikke å brygge øl. Hvis han ikke hadde brygget øl til jul på tre år mistet han gård og grunn, kunne også bli landsforvist.
Den mest kjent øllov er den bayerske renhetsloven fra 1516. Litt feilaktig er den referert til den tyskerenhetsloven. Innført av hertug Wilhelm IV som sier at øl er brygget på vann, byggmalt og humle. Gjær var unnlatt siden man ikke viste at den fantes. Men egentlig er loven mer å forhindre at man skulle bruke hvete til brygging. Man kan da smile litt når man tar opp en boks Clausthaler Weizen, ett hveteøl, og leser at den er basert på denne loven. Noe som er en selvmotsigelse.

Ølforbud
Det er mange personer, spesielt religiøse som mener at man skal ha total forbud på alkoholholdige drikker. Dem mener at å drikke alkohol fører til så mye skader på seg selv og andre. Det kan diskuteres når man ser på hva religionen har drevet med. Kriger, etnisk resning, rase og kvinneundertrykkelse. Så fra ett historisk perspektiv er religion en større synder enn den som drikker sitt øl.

Alkoholfritt øl
Hva som er alkoholfritt øl kan tolkes på flere måter. Tidligere i russland var øl ikke definert som alkoholdrikke men mat.
I Norge er alkoholfritt øl i skatteklasse A. Det kan ha inntil 0,7% alkohol. I Danmark hevet dem grensen fra 0,1% til 0,5% alkohol for å få ett bedre smak på produktet. USA, Tyskland, Sverige og andre EU land har 0,5% alkohol som grense. Mens Frankrike og Italia er den på 1,2% alkohol. I England må den ikke være høyere enn 0,05% alkohol.

Øl i økonomi og handel
Kan øl bli laget i pulverform vil det være noen som vil satse på det. Grunnen er at vann tar plass og mye vanskligere å frakte. Kan man sende det via posten og mottaker tilsetter vannet. Dette kan virke underlig ut, men er det noen metode å spare penger på. Er det en eller annen som vil prøve det ut.

Øl i kunst og reklame
Det var en kvinnedemostrasjon for å forby kaffe. Grunnen var at kvinne som mente at gubbene ble så daffe og ikke god i senga. Det viste seg at dette var en kampanje for øl.

Øl i kultur
Fra egypt ble øl spredt videre til hellas og romerriket. Både grekere og romere brygget øl, men både grekere og romere mente at øl var mindreverdig enn vin. Noe som forsatt er en myte som henger igjen i vinverden. Selv om øl har større variasjon og har flere smakskomponenter enn vin.

Øl i tradisjoner
I norge hadde vi forskjellig øl til de stadier av livet. Det var festarøl, brudeøl henger forsatt på engelsk, Bridal , barnsøl som henger fortsatt i ordet barsel, gravøl og arveøl.
Vi har juleøl, sommerøl og tidligere var det påskeøl.

Øl og helse
Vil først ta opp en vranglære som er mange skolebarn har lært på skolen. Alle har hørt om pasteurisering av melk. Men det var øl som først ble pasteurisert. Nå er det sagt.
Under middelalderen var det i byene direkte farlig å drikke vann, det eneste fornuftige alternativet var øl.

Øl i språk
I norge har vi ordet øl som har sitt opphav fra norrønne ordene alu, alu ogault. Ordene har urindoeuropeisk opphav fra ordet olut som betyr gulbrun. På finsk heter det forsatt Olut. Ordet blir til ale i england.
Vi har også ordet bjor i norrønt, beer i england og i tyskland bier. Dette har sitt latinske opphav i ordet bibere som betyr å drikke. Hva med spanske ordet cerveza? Den har sitt opphav i latin, cervisia, på portugisiske cerveja.
Sumererne har flere ord på øl, sikaru betyr flytende brød, det gjør også bappiro forkortet piro. Man kan se at polske pivo har sitt opphav her.
I norrønt har vi også munngodt som var en tynn og lettdrikkelig øl for daglig bruk.

Referanser
*) Ölbryggning - en handbok för hembryggare - Svante Ekelin og Håkan Lundgren
*) Den store Ølboken - Michael Jackson
*) Brewing Yeast & Fermentation - Chris Boulton og David Quain
*) ‘The World Encyclopedia of Beer’ - Brian Glover
*) ‘Den komplette guiden til norsk øl’ - Hylje Mortensen og Vidar Johnsen.
*) ‘Uncorking the Past: The Quest for Wine, Beer, and Other Alcoholic Beverages’ - Patrick E. McGovern
*) http://en.wikipedia.org/wiki/Gruit
*) 'How should a chemist understand brewing?' https://www.youtube.com/watch?v=oi9nNUeqnXE
*) http://norbrygg.no/bedomming-av-ol/definisjon-av-oltyper/
*) http://www.ancient.eu/Beer/
*) http://frothnhops.com/history/ancientgodsofbeer.html
*) http://worldnews.nbcnews.com/_news/2012/12/31/16268313-beer-now-considered-alcohol-not-food-in-russia-as-new-restrictions-take-hold
*) http://en.wikipedia.org/wiki/Low-alcohol_beer
*) http://politiken.dk/forbrugogliv/forbrug/tjekmad/ECE2260362/nu-maa-en-alkoholfri-oel-indeholde-mere-alkohol/
*) http://www.drikkeglede.no/oelskolen/hvorfor-heter-oel-oel-og-beer-og-cerveza-article1100-305.html

Lucky Dog

LuckyDog

Smaksanalyse: Flat, ingen skum. I smak har den en kjøttkaraktær. I lukt minner om tørr-kattemat som er blitt fuktig. Ingen høydare.

Anbefalinger: Hvis det er en person du ikke liker, som krever alkoholfri-øl eller noe alkoholfritt. Er denne ypperlig.
Type: Dog Beer

Informasjon på flasken: 
Dog Beer with Vitamine B
www.lucky-digbeer.com
25cl, 0% Alc
Best befoe 2014.03
The lucky animal factory, Made in belgium
Analysis: Crude protein 0,80% - Crude fat 0,18%, Crude fibre 0,18%, Crude ash 0,05%, Moisture 98,30%
Added: Perservatives E202, E270
Direction for use: 1 bottle a day - shake before use - to serve at roomtemperature - After opening limited maintainable.
Ingredients: Meat and animal derivatives, Vegetabile protein extracts.

© 2016 Tor Anders Engen