TAE art1



Bokprosjekt

Mesterdektektiven Shame Look - Introduksjon

ShameLookIntro

Mesterdektektiven Shame Look berømte saker

 

I denne bloggen vil vi følge mesterdetektiven Shame Look løse forskjellige krimsaker.

Shame Look er en baker fra London med adresse Baker Street 220. Han er en tryllekunstner med gjærbakst og forbløffer de fleste med å løse kriminalsaker. Har tar kun saker som krever hans intelligens og kan legge til med en pose med boller til bare 50 pence på hans konsultasjonsregning.

Hans 'sidekick' er konditorer Donald Whatsup. Han deler en hybel sammen med Shame Look etter at han ble dimittert grunnet 'krigsskade'. Det var på Hotel Kabul Serena Hotel i Afghanistan han fikk skaden som gjør at han halter litt. Han satt seg fast i en konveksjonsovn under en vanskelig kake til general Main I. Jack. Donald Whatsup ble dimittert på flekken. Ikke bare var kaken stekt ujevnt. På kaken var det også flere skoavtrykk dårlig plassert rundt kaken. Ingen tegn på noe mønster, kun tilfeldige plasserte avtrykk. Donald Whatsup har ofte mareritt av dette. Kan våkne brått ved at han skriker og sparker i søvne. Når dette skjer kan Shame Look ha en form for menneskelig medfølelse. Shame Look kan raske sammen noen boller, og lage en kopp med kakao og gi det til Donald Whatsup. Da kan vi høre Donald Whatsup både gråte og slurpe i seg kakaoen helt til solen står opp. Shame Look vil ikke være tilstede. Han vil enten være ute for å løse en eller annen sak. Eller elter han en eller annen form for gjærdeig.

Shame Look - Tilfellet med feil bruk av sukker

 ShameLook Tilfelletmedfeilbrukavsukker

Shame Look - Tilfellet med feil bruk av sukker
© 2015, Tor Anders Engen

Det var en varm sommerdag. Deigen hevet seg bra. Det luktet søt og god gjærbakst. Shame Look hadde vært ekstra flink. Det var deig for minst to ekstra brett boller. Shame Look hadde akkurat startet å brygge en kopp kaffe for å slappe av. Da ble butikkdøren slått opp og en mann kom løpende inn.

- Du må hjelpe meg.

Sa han.

- Jeg må få løst ett intrikat problem.

Han var oppskaket. Nesten som en sitron gele med to plater gelatin for lite.

- Slapp av. Først må du fortelle ditt navn og fortelle hva ditt problem er for noe.

Sa Shame Look. For å få på det rene hva i all verden han hadde kommet så hurtig inn. Her gjaldt det ikke kanelsnurr eller boller han hadde behov for. Men man vet aldri.

- Ja du har rett. Mitt navn er Lars Steiner. Landmåler og semi-profesjonell to-rader musiker. Men du må hjelpe meg. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

Sa Lars febrilsk og hadde tårer i øyne.

- Ta det med ro. Lars Steiner. Ja. Det var det Lars Steiner. Dette løser jeg med glans.

Sa Shame Look for å berolige ham.

- Fortell meg hvorfor du må ha hjelp fra meg. Er det til heving av deig? Vet at det er ikke alltid like lett. På mine yngre dager var jeg også frustrert.

- Nei det er ikke det.

Lars avbrøt Shame Look. Det var noe irriterende for Shame Look.

- Det er alltid folk som er uhøflig.

Tenkte Shame Look.

- Jeg trenger hjelp til å få løse mitt intrikate problem.

Sa Lars med gråt i stemmen. Shame Look tenkte videre.

- At han må alltid gjenta det han sier, uten å fortelle hva det er for noe han egentlig trenger hjelp til.

Lars forsatte.

- Jeg tror min kone prøver å forgifte meg. Jeg liker ikke å tenke slikt. Men det virker slikt.

Lars tørket seg på pannen og satt seg ned. Uten at Shame Look bedt ham om det. Kanskje han også ønsker gratis kaffe ? Hvis han prøver seg vil Shame Look alltid lure den inn i regningen.

- Har du noen bevis på dette? Kvinner gjør mye rart.

Sa Shame Look og slo over til ett smil. Lars smilte litt også og slappet mer av.

- Kan du seriøst fortelle hva som gjør at du føler at hun vil ta ditt liv?

Lars svarte ikke, men tok opp en lapp og gave den til Shame Look. Shame Look åpnet den og leste hva som sto på lappen. Den gav Shame Look ett sjokk, han forsto hvorfor Lars er så redd.

- Ja. Dette lyder ikke bra. Kan jeg ta vare på den for å ha den som bevis?

Lars nikket og Shame Look puttet lappen i sin lommen. Shame Look fant fram en kontrakt.

- Det er viktig at du skriver ned alt korrekt. Ved ferdig utfylt og signert kontrakt vil du få en pose med boller på veien hjem.

Sa Shame Look og leverte ham kontrakten. Lars tok i mot den.

- Har du en penn? Jeg har ikke en.

Sa Lars og så seg omkring. Shame Look hadde glemt å ta med en penn. Han måtte lete litt for å finne en penn som virket. Shame Look ble noe irritert på Donald Whatsup, han kjøper alltid billige penner. Shame Look levert pennen til Lars. Lars tok i mot pennen og startet å skrive.

- Ja. Husk her og her. Kryss på dette stedet.

Shame Look stod over ham og pekte på hvor han skulle fylle inn.

- Nå er det bare å skrive dine påstander. Jeg mener bevis på dette arket. Hvis det er for lite. Kan jeg legge med ett ekstra ark.

Shame Look ventet til Lars hadde fylt ut alt på kontrakten og sa.

- Takk. Nå er det bare å starte etterforskningen. Hvis du ønsker å få tilsendt en pakke med boller for å være sikker på at du ikke blir forgiftet. Det blir ett pund pluss fraktkostnader.

- Takk. Jeg tror jeg tar den første gratispakken og kommer innom når jeg skal ha mer.

Sa Lars. Han hørte lettet ut. Shame Look hadde en oppfatning at Lars er noe gjerrig. Men gratispakken med boller er allerede innbakt i prisen. Shame Look prøver alltid å selge noe mer.

- Er det ikke noe mer du vil ha? Siden du er her. En Grønn genser?

Han snudde seg mot Shame Look og så undrende på ham.

- Selger dere klær også?

- Nei, Nei. Det er en kake. En grønn kake.

Sa Shame Look. Dette var han vant med.

- Ingen aning på hvorfor den heter så. Det er Donald Whatsup. Min konditor som lager den. Selv om den er grønn er det god. Fylt med krem og mye annet godt.

- Ja. Jeg kan ta med en slik en. En grønn genser.

Svarte Lars og roen kom over ham.

- En pose boller vil gjøre henne mistenkt. Du vet. Si til henne at jeg må ut på ett viktig ærend og kommer tilbake med en pose bolle er ikke plausibelt.

Shame Look fant fram kaken grønn genser og sa.

- Det blir 2 pund og 35 pence.

Har man mulighet å tjene noe ekstra. Så smir Shame Look mens jernet er varmt. Lars så opp og svarte Shame Look.

- Litt dyrt men la gå. Jeg må ha ett alibi.

Lars tok fram lommeboken og tok fram penger. Shame Look tok i mot pengene. Puttet pengene inn i kasse. Pakket ned kaken i en eske og gav ham den sammen med en pose med boller.

- Kan jeg få det i en pose?

Sa Lars og vente på at Shame Look svarte. Shame Look sto der litt og tenke.

- Hvorfor skal han be om en pose etter at jeg har slått ferdig på kassa. Får vell legge inn poseprisen i etterforskningen. Må huske å notere det opp.

Shame Look tok fram en pose. Puttet esken med grønn genser i posen først. La bolleposen på toppen av esken. Gav posen til Lars.

- Jeg kommer innom deg i kveld.

Sa Shame Look og leverte Lars kvitteringen.

- Da starter den seriøse etterforskningen.

- Takk. Jeg må gå nå. Ellers blir min kone mistenkelig.

Svarte Lars og tok i mot pose og gikk ut. På posen sto det med stor skrift "Baker Shame Look og konditor Donald Whatsup. Privatetterforskere som løser alle oppdrag mens det bakes."

Sent på kvelden stod både Shame Look og Donald Whatsup ved huset til Lars Steiner. Grunnen til at dem kom så sent, var at dem hadde tatt feil retning på T-banestasjonen. Shame Look hadde snakket så mye at dem ikke hadde enset at dem hadde nådd endestasjonen i feil retning. Shame Look og Donald Whatsup hadde gått ut av T-banevognen. Vandret rundt for å prøve å finne fram til Lars Steiner. Dem klarte ikke å finne den oppgitte adressen i kontrakten, selv om dem hadde gått flere runder. Shame Look hadde vært særdeles irritert. Klaget på dårlig håndskrift, og at man kaster bort verdifull tid. Neste gang vil han be om at man skrev alt ned med blokkbokstaver. Men roet seg ned da Donald Whatsup sa at tiden kunne bakes inn under konsultasjonstid på regningen. Etter flere timer måtte Donald Whatsup spørre om veien. Shame Look nektet å gjøre det. Det var under hans verdighet. Donald Whatsup måtte prøve flere hus, før noen aksepterte at det dem lurte på var en veibeskrivelse til en gitt adresse. De fleste trodde at Donald Whatsup og Shame Look enten var Jehovas vitner eller leksikon-selgere. Feilen ble oppklart da Donald Whatsup hadde grått på skulderen til en politikonstabel. Politikonstabelen hadde blitt sendt ut for å sjekke ut to mistenkelige personer som gikk rundt i nabolaget og ringte på hus etter hus.

Lars Steiner åpnet opp og så fortvilet ut og sier raskt.

- Endelig. Kom inn, kom inn. Dere tok dere lang tid må jeg si.

Shame Look stod å så på Lars og sa ingenting. Ville ikke innrømme blemmen.

- Men det er bra at min kone er akkurat ute. Er ute og kjøper noe til helgen.

Sa Lars og tok tak i Shame Look. Litt skuffing ble det. Shame Look var ikke særlig glad for denne personlige kontakten. Både Shame Look og Donald Whatsup gikk inn i gangen. Lars påpekte at dem måtte ta av seg skoene. Gangen var ikke stor, både Shame Look og Donald Whatsup er ikke noen streker. Heller i retning Sumo-brytere. Shame Look og Donald Whatsup måtte ta tur for å kunne ta av seg skoene. Samtidig var helt umulig.

- Kona er så pirkete. Går i taket for det minste.

Forklarte Lars og viste at skoene også måtte være samlet, med høyresko på korrekt side og tett til veggen. Men ikke mer en centimeter fra veggen. Lars viste rundt i huset. Dette var etter ønske fra Shame Look. Donald Whatsup var ikke helt med på hvorfor. Men han er jo ikke en mesterdetektiv. Siste rommet som ble vist var kjøkkenet. Dette var også anbefalt av Shame Look. Han kikket i skuffer og skap.

- Hm. Dette er interessant.

Sa Shame Look og tok opp en øse.

- Ser at det er mye plast her. Boller, kjøkkenredskaper, poser og noe bestikk.

Donald Whatsup skulle spørre Shame Look om noe, men ble avbrutt. Hoveddøren åpnet, fra gangen kom det ett utsagn.

- Hvem har gitt deg lov til å ha besøk?

Stemmen var både skarp og streng. Lars skalv. Det gikk frysninger nedover ryggen til Donald Whatsup. Shame Look var helt rolig. Han er vant med ubekvemmelig kunder.

- Lars. Nå får du ta inn det jeg har kjøpt. Kan ikke stå her å slite og du gjør ingenting.

Det ble nesten ropt. Lars løp mot gangen til sin kone.

- Ja kjære. Jeg skal gjøre det. Ta det med ro. Så skal jeg lage en god kopp te til deg. Uten sukker.

Shame Look og Donald Whatsup så på hverandre og sa lavt.

- Ikke sukker?

Til og med Shame Look fikk nå frysninger. Inn til kjøkkenet kom det ei lita og tynn kvinnemenneske. Hvis man skulle kalle det. Hun hadde ett strengt ansikt Håret var samlet i en stram hestehale.Lars kom diltende etter med alle bæreposene. Satt bæreposene fra seg på kjøkkenbordet. Han forsatte å ta ut ting fra bæreposene og satt dem enten inn i kjøleskapet eller i ett skap. Alt etter kvinnemenneskets direksjoner.

- Unnskyld. Men jeg har ikke hilst på deg.

Sier Shame Look. Hun ser strengt på ham. Men det prellet av Shame Look.

- Mitt navn er Shame Look og Lars har bedt oss om å gå over en brødbakst-oppskrift.

Lars hadde noe spørsmål rundt heving. Kan De si meg ditt navn?

- At det var? Mitt navn er Lisa. Hvis det er så viktig for deg.

Shame Look hold på å si at det var for å kunne skrive konsultasjonstid. Men klarte å holde det for seg selv. Må ha system her. Eller blir det bare bråk med regningen.

- Takk Lisa. Det er enklere enn å si du eller De. Det blir mer personlig.

Sa Shame Look for å si noe. Lars brøt inn og sa.

- Kjære. Nå har jeg satt inn alt inn. Jeg setter over noe vann så du kan få deg en god kopp te. Helt uten sukker. Gå inn i stuen og sett deg. Jeg kommer med den når den er klar. Min kjære.

Dette var for å få henne vekk, så han kunne snakke mer private sammen med Shame Look og Donald Whatsup. Lisa så strengt på Lars og gikk.

- Husk at den ikke skal være for varm.

Sa Lisa og gikk. Lars tok tak i trakteren, fylte opp vann og satt trakteren på. Shame Look tok fram lappen han fikk av Lars. Dem så på den og så på hverandre med en alvorlig mine. Donald Whatsup så ingenting. Da Donald Whatsup ville se la Shame Look lappen tilbake.

- Hva er det?

Sa Donald Whatsup.

- Dette var for alvorlig til å vise til flere.

Svarte Shame Look med en alvorlig mine.

- Men vi må finne bevis. Det var derfor jeg kikket rundt i huset. Spesielt på kjøkkenet.

Lars, Shame Look og Donald Whatsup sto og ventet til vannet var kokt. Lars hadde tatt fram en kopp. En stor tekopp. Lars hentet te fra en boks. Det var te i løsvekt.

- Hei, hva er dette?

Sa Shame Look hurtig.

- Dette er ikke te! Dette er noe mer skremmende. Helsekost, gresstuster, ufyselig merket som te. Her er det mer skremmende saker som er skjult for oss Donald.

Lars så opp. Shame Look og Donald Whatsup så det var desperasjon i hans øyne. Lars fikk roet seg ned. Puttet noe av teen i en tesil, så tok ham fram ett termometer. Vannet målte 98 grader Celsius.

- Jeg må ned i 92 grader Celsius før jeg kan putte...

Han stoppet opp og så bedende på Shame Look.

- Putte tesilen med te ned i koppen. Må la den trakte teen helt til temperaturen er akkurat 80 grader Celsius.

Det var tårer i Lars øyne. Det var veldig smertefylte for Shame Look og Donald Whatsup å se hvordan Lars lider. Hvilken ondskap må denne personen gjennomgå tenkte Donald Whatsup. Mens Shame Look gikk rundt å sjekket kjøkkenet enda mer grundigere. Nå hadde hans falkeblikk blitt aktivert. Da temperaturen på teen var korrekt. Tok Lars vekk tesilen og tok med tekoppen ut av kjøkkenet. Shame Look og Donald Whatsup hørte Lars si.

- Her min kjære. Her er teen din. Er det noe mer du vil ha?

Shame Look og Donald Whatsup hørte ikke etter hva Lise sa. Siden Shame Look gikk grundig over alt som fantes på kjøkkenet. Han rynket og snøftet. Donald Whatsup så at Shame Look hadde funnet noe som ikke var som det skulle. Men dette holdt ham for seg selv. Trolig for å ikke skremme Lars og ha noe å skryte av. Donald Whatsup vet at Shame Look vil dra det fram under en eller annen monolog senere. Lars kom tilbake til kjøkkenet og så på Shame Look. Med ett sa Shame Look.

- Donald Whatsup og jeg må dra nå. Vi har sett det vi trenger å vite.

Lars så noe skremt på dem.

- Kan Dere ikke være litt lengre. Jeg er redd.

Lars visket de siste ordene.

- Det er ikke noe å være redd for.

Sa Shame Look for å berolige ham. Men Donald Whatsup så at Shame Look hadde ett jugekors bak på ryggen.

Shame Look var innom en nabo som er lege. Der fikk Shame Look tak i det han lette etter. Det var Lars sin legejournal. Shame Look måtte gi legen en kokoskake med smørkrem for å få han på gli. Fikk endelig overtalt ham med en stor delfiakake. Shame Look dro rett til butikken med legejournalen. Traktet en god svart kopp kaffe, plasserte koppen på ett bord sammen med legejournalen. Shame Look fant fram noen boller fra salgsdisken, la bollene på en tallerken. Disse bollene hadde ikke Shame Look fått solgt i dag. Shame Look prøver alltid å holde kostnadene nede. Vil ha minst mulig svinn. Shame Look satte seg ned på en stol. Plasserte tallerkenen med bollene på bordet. Dro fram legejournalen. Åpnet den og begynte å lese. Shame Look tok opp en bolle og tok en stor bit av den. Tagg lenge og vell. Men stoppet brått opp. Han gapte og tok ut det han tagg på ut av munnen og la den på tallerken.

- Pokker ta Donald Whatsup, kan han ikke se forskjell på rosiner og sukater. Det er derfor disse bollene ikke blir solgt. Nå må jeg bruke tid på å plukke ut alle disse jævlige sukatene ut av bollene før jeg kan spise den.

Sa Shame Look og satt en tid med å plukket vekk all sukatene fra bollene. Han bannet mye og forbannet Donald Whatsup med flere gloser. Da han var ferdig kunne han fortsette å lese Lars sin legejournal. Shame Look var ikke blid, kaffen hadde blitt kald. Derfor måtte Shame Look sitte å drikke kald kaffe og smuler mens han leste igjennom legejournalen. Det var skremmende lesning. Senere på dagen stod Shame Look å eltet deig. Han småsnakket for seg selv. Han var ivrig, nesten panisk. Ett tegn på at han pønsker ut en plan. Donald Whatsup kunne høre ett ord som Shame Look gjentok hele tiden. Det ordet Donald Whatsup fikk med seg var 'enifen enifen'. Ett ord Donald Whatsup ikke forsto hva var for noe. Må være en form for kode eller ett ord fra ett ukjent språk. Nå var det bare la Shame Look være for seg selv. Han kan bli dyktig irritert hvis man avbryter Shame Look når han pønsker ut sine elegante og intelligente planer. Donald Whatsup begynte heller på en kake han har alltid ønsket å fullføre. Han har alltid hatt angst for å lage den. Mange syndige tanker har vært gjennom hans hode de ganger han har forsøkt å lage den. Kaken heter "Raspberry Rose Princess Tortlettes" og er rosa i farge. Skammen ble etablert for lenge siden.Han var da kun en liten gutt. Donald Whatsup hadde lusket seg inn på mors kjøkken. Hadde lurt til seg kakeoppskriften. Hans ønske var å lage to samtidig. De fine halvrunde formene elsket ham. Han slet med sukker og mel, men gav ikke opp. Donald Whatsup små hender hadde ikke klart å få til de to røde rosene til pynt på kaken. Så ut som to røde knopper. Tragedien skjedde da han nesten var ferdig. Manglet bare de grønne bladene til rosene. Hans mor oppdaget ham når han tok rundt begge kakene samtidig. For å ta vekk luft mellom kakenbunnen og marsipanen. Donald Whatsup mor og far var meget puritanske, nytelse var en skam. All form for nytelse ble slått hard ned på. Moren til Donald Whatsup hadde ropt mellom slagene.

- De syndige gutt. Dette må du straffes hard for. Din skam for vår Gud og vår familien. Dette må du bære resten av livet.

Donald Whatsup ble slått lenge og hard av sin mor. Forsatt vil disse slagene treffe han hver gang han tar frem kakeoppskriften for "Raspberry Rose Princess Tortlettes". Donald Whatsup var nesten ferdig med å blande sammen til kakebunnen da Shame Look kom inn.

- Donald Whatsup. Nå har jeg løsningen til dette mysteriet.

Sa Shame Look.

- Kom, nå gjelder det å være rask. Vi må innom Scotland Yard for å ta med oss inspektør P. Folie.

Donald Whatsup var litt skuffet. Men siden kaken ikke var helt ferdigblandet, kunne han i det minst putte bollen i kjøleren og fortsette senere.

Ved resepsjonen til Scotland Yard sto Shame Look og kranglet med resepsjonen. Dem trodde at Shame Look og Donald Whatsup var der for å gjøre catering. Drev å klaget på dårlig planlegging og lite pålegg på snittene sist dem var der. Alt roet seg da Donald Whatsup fikk avtalt en reduksjon på prisen. Shame Look var ikke blid for dette. Men etter at Donald Whatsup hvisket til ham at dette ville dem lure inn i regningen til den pågående etterforskningen kom roen over Shame Look.

- Kan Dere nå kontakte inspektør P. Folie. Vi er allerede meget forsinket.

Nesten hylte Shame Look til resepsjonen. Resepsjonen trodde dette gjaldt catering, ringte dem til inspektør P. Folie med en gang. Etter at Shame Look og Donald Whatsup drukket noen kaffekopper kom inspektør P. Folie ned til dem. Den tiden Shame Look drev å drakk disse kaffekoppene var han nær til å klage på dårlig kaffe. Kaffen var gratis og han ville opprettholde ett godt kundeforhold, holdt han kjeft.

- Hva er det nå?

Spurte inspektør P. Folie.

- Jeg har ikke bestilt noen catering i dag, så jeg antar at det er en sak Dere trenger hjelp til.

Shame Look snøftet litt.

- Ikke hjelp, men å forhindre en kriminell handling. Kom nå, vi kan ikke vente lengre nå.

Sa Shame Look og dro fram enn lapp og viste det til inspektør P. Folie. Donald Watsup så at inspektør P. Folie fikk store øyne.

- Ja, så sannelig. Her må vi reagere med engang. Kom vi tar min bil.

Inspektør P. Folie, Shame Look og Donald Whatsup gikk ned til garasjen og satte seg inn i bilen. Donald Whatsup måtte fortelle adressen til inspektør P. Folie. Shame Look hadde glemt kontrakten, han ønsket ikke gjøre samme blemme som sist. Inspektør P. Folie tastet inn adressen på GPS-en. Dem kom seg ikke av flekken fordi GPS-en ikke fant noen satelitter. Inspektør P. Folie måtte kjøre ut av garasjen, vente til det var kontakt. Det viste seg at dit dem skulle var noen kvartaler unna. Dem kunne ha gått dit på den tiden inspektør P. Folie hadde rotet med GPS-en. Det var bare å kjøre til Lars Steiner med engang.

Inspektør P. Folie, Shame Look og Donald Whatsup ringte på hos Lars Steiner. Ingen åpnet.

- Fort vi må sprenge oss inn.

Sa Shame Look. Han dyttet til døren. Fikk ikke opp den. Men når både Shame Look og Donald Whatsup la sin vekt mot døren. Brast døren opp. Ikke bare sprengte dem døren, hele dørkarmen fulgte med. Shame Look og Donald Whatsup hoppet over å ta av seg skoene. Her var det liv å redde. Dem fant Lars liggende i sofaen, det var små tegn til liv.

- Inspektør P. Folie ring til ambulansen fort.

Ropte Shame Look. Inspektør P. Folie løp ut for å gjøre det. Han trengte ikke å gjøre det, han hadde jo en mobil. En smartphone. Noe han egentlig ikke likte, men ble prakket på han av jobben. Inspektør P. Folie knotet med touch og bommet flere ganger.

- Hvorfor skal den velge noe helt annet enn det jeg trykker på.

Sa inspektør P. Folie noe irritert. Han klarte å ringe til ambulansen til slutt, Gikk inn igjen for å snakke med Shame Look. Inspektør P. Folie gikk etter lyden og kom fram til kjøkkenet. Der så han Donald Whatsup sitte på en kvinne.

- Arrester denne kvinnen.

Sa Shame Look til inspektør P. Folie.

Senere på kvelden satt inspektør P. Folie, Shame Look og Donald ved ett bord i butikken og spiste boller. Shame Look satt og plukket ut sukater mens han snakket.

- Bra at Lars overlever. men det var nære på.

Shame Look var rolig nå. Han var sikker på at Lars ville bli frisk. Det er alltid noe problem med å send regning til en død person. Mye styr med papirer og annet unødig bråk med advokater. Men nå var han sikker på regningen kom fram. Pluss at han visste at Lars ville betale nesten hva som helst. Derfor kunne han lure inn ett eller annet tap fra andre saker på ham.

- Shame Look, jeg forstår ikke dette her.

Sier Donald Whatsup.

- Hva var det som stod på lappen?

Shame Look tok fram lappen og la den på bordet.

- Kan du lese den opp for meg Shame Look?

Sa Donald Whatsup og var litt flau over å be Shame Look lese det for ham.

- Egg, melk, mel, sukker, gjær, smør og så videre.

Lest opp Shame Look.

- Men dette er en helt vanlig handlelapp?

Svarte Donald Whatsup.

- Det virket som en helt vanlig handlelapp. Men det er noen ekstra skriblerier her.

Påpekte Shame Look, han virket litt irritert men også litt overbærende. Fordi han liker at Donald Whatsup ikke helt følger med.

- Men hva er det? Hva står det her?

Sa Donald Whatsup undrende. Shame Look smilte og sa.

- E ni fem en. Forstår du nå Donald Whatsup?

Svarte Shame Look og så på Donald Whatsup.

- E ni fem en. E ni fem en. Å enifen. Det var det du nevnte når du eltet deig. Trodde at det var noe helt annet.

- Donald Whatsup. Du må begynne å lære deg E-nummer tabellen. Kan ikke forvent at en konditor vet noe slik. Men som baker må man vite det på rams.

Svarte Shame Look og kikket overbærende på Donald Whatsup.

- Men hva er det?

Sa Donald Whatsup og forventet at Shame Look ville gi ham en forklaring på hele mysteriet.

- Det skal jeg fortelle deg min kjære Donald Whatsup. Det er aspartam. Ett ufyselig søtningsstoff. Jeg fant spor av dette på kjøkkenet til Lars Steiner. Det var noen brødbiter som gav meg bevis. Det var en dårlig bakst, fordi aspartam er dårlig egnet til baking. Aspartam er ikke varmestabilt. Deigen blir dårlig, ødelagt vil jeg si. La også merke til at sukkeret var utblandet. Den var ikke korrekt raffinert.

Forklarte Shame Look til Donald Whatsup, mens inspektør P. Folie nikket anerkjennende.

- Men det er ikke så farlig.

Undret Donald Whatsup.

- For deg og meg er det relativ ufarlig. Men for Lars Steiner, det er noe helt annet.

Svarte Shame Look og forsatte.

- Fant også noen kvitteringer i søppla til Lars Steiner på ganske mye aspartam.

- Å var det derfor. Jeg trodde at du hadde mistet en mynt. Du snakket noe i den retning,

Sa Donald Whatsup og tenkte tilbake på hvorfor i all verden Shame Look hadde gjort noe slikt.

- Det var for å gi ett påskudd å rote i andres søppel.

Svarte Shame Look noe irritert og fortsatte.

- Jeg fikk tak i legejournalen av legen rundt hjørnet. Der sto det nevnt at Lars Steiner led av søvnforstyrrelser, depresjoner og atferdforstyrrelser. Sterke tegne på en form for forgiftning.

- Her er jeg blank. Dette forstår jeg ikke.

Sa Donald Whatsup.

- Aspartam inneholder fenylalanin og metanol. Ikke en bra sak for noen. Særdeles ikke bra for en person som Lars Steiner. Han har føllings sykdom. Jeg la merke til han hadde MS-liknende symptomer med engang han kom inn døren.

Svarte Shame Look.

- Men hun, Lisa hans kone, spiste det samme som Lars?

Undret Donald Whatsup.

- Jeg la merke til at Lisa ikke brukte sukker i teen.

Donald Whatsup nikket anerkjennende og grøsset. Shame Look fortsatte.

- Lisa laget brød til Lars, men selv spiste knekkebrød. Dette fikk jeg oppklart senere av Lars Steiner. Hadde mine tanker om det. Det var gjemt knekkebrød på forskjellig steder. Dette gjorde hun bevisst, for å være sikker på at ingenting skjedde noe med henne. Lisa hadde en djevilsk plan. Hun gav Lars litt og litt av dette avskylige stoffet. Sakte og sikkert forgiftet hun Lars.

Nå grøsset alle sammen over den ondskap som var blitt utført på ett uskyldig menneske.

- Men hvorfor? Hvorfor ville Lisa gjøre noe slikt? Til sin egen ektemann.

Sa Donald Whatsup, han kunne ikke forstå hvorfor.

- Det kan være flere grunner. Kvinner gjør ofte ulogiske ting. Men det vil være en gåte.

Sa Shame Look. Han skulle fortsette men ble avbrutt av inspektør P. Folie.

- Lisa har ikke gitt noen forklaring til oss. Nekter å si noe.

Noe overraskende ble ikke Shame Look irritert.

- Det som er viktigst er at regningen er sendt.

Sa Shame Look og var ytterst fornøyd.

Marcus Dahl sine siste dager i friheten! Dag 1

MarcusDahl

 

Marcus Dahl

sine siste dager i friheten!

© 2015, Tor Anders Engen

Dag 1.

Det var en morgen, ikke alt for tidlig. Jeg våknet opp. Solen kastet sine lysstråler inn i rommet. Hvis man tar det poetisk. Har problem med å ta den poetisk nå. Det var kun lys, sterkt plagsom lys som slo inn på rommet. Det var en plage. En knyttneve i ansiktet er mer behagelig følelse. Spesielt etter en lang og fuktig natt. Har kun få minner av det som skjedde. Trolig ikke av stor viktighet. Ingen store verdensproblemer er ikke blitt løst, ikke skap noen heller. Lokale problemer kanskje. Har trolig snøvlet ett eller annet ufornuftig til en eller annen ungt øre til ett kvinnemenneske. Prøver å stå opp. Det går etter noen forsøk. Det svinger mye. Rusen er ikke borte ennå. Det må ha gått ganske mye penger ut. Tror neppe at noe er blitt sponset. Har ikke noen sponsorer som kommer løpende og legger ut. Hvis jeg hadde vært en rosablogger, drevet med sport eller var en lege. Da hadde det vært andre boller. Men jeg en stakkers arbeidsløs, nei arbeidsfri, person med dårlig selvbilde. Ingen vil sponse en slik en. Ingen sponsing her i huset. Jeg er ikke en slik type som får alt i fanget. Det er heller jeg som må drive med sponsingen. Jeg må gå til toalettet, noe presser på. Står å tømmer meg. Må konsentrere og sikte. Bra at ikke alt går på gulvet. Ser i speilet. Ikke ett veldig pen syn. Ikke bare det som er der fra fødselen av. Har også fått tilført ett blått øye. Gjør noe vondt når jeg tar på det. Undrer på hvorfor det dukket opp i løpet av natten. Kan være litt for oppfinnsomme ord i mine utlegg til det andre kjønn. Finne noe som kan senke blåfargen rundt øyet, og redusere den ekstra hevelsen. Går inn til kjøkkenet. Kikker i kjøleskapet.

- Få se om det finnes noe som kan være til hjelp.

Åpner kjøleskapet. Det er triste saker. Bare ett glass med sylteagurker, en kaviartube og en boks med margarin. Vanlig agurk vil gå. Men sylteargurk vil bare svi noe i hampen. Kaviar vil man kun se teit ut. Margarin, hm. Ingen god ide her heller. Får legge hevelsen på is. Må ha noe å gjøre. Få tiden til å gå. Kan høre på radioen? Kankje det vil få tiden og hevelsen til å gå vekk. Det første som slår mot meg, ganske brutalt, etter at radioapparatet er på er joiking. Litt for brutalt så tidlig på dagen. Av med radioen. Stillhet er bedre. Går tilbake til badet. Av med klærne. Det som jeg hadde på meg. Underlig at jeg ikke hadde underbukse på meg. Det er trolig en fornuftig forklaring på dette. Går i dusjen. Skrur på vannet. Det var virkelig ett sjokk. Finnes ikke varmt vann. Helt fint at man våkner og føler at man lever. Uheldigvis er mye smerte en av dem. Det er helt ok å vite at man lever. Men ikke på denne måten. Prøver å såpe meg inn først. Så skru på vannet. Da blir smerten kortest mulig. Ikke smart å synge. Det er iskald! Blir bare hyl, angsthyl. Naboene vil tro at det er ett mord som skjer og ringer politiet. La vannet komme, la smerte komme. Vannet renner og man får vekk all såpen, håper jeg. Endelig ferdig. Tørke seg, fort. Få på klærne. Sette på vannkoker. Fylle på pulverkaffe i en kopp. Venter til vannet koker. Heller vann fra vannkokeren opp i koppen. Tar opp koppen. Glemmer alltid at det er varmt. Brenner tungen, igjen. Skal se om det er noe melk man kan kjøle ned kaffen. Nei, ikke noe som er innenfor datastemplingen. Eneste er en som gikk ut for to måneder siden. Fyller litt kaldt vann i koppen. Prøver kaffen nå. Kjenner at den er blitt litt kald nå. Bedre kald enn for varmt. Er det noe å man kan legge pålegget på? Det blir vel noe billig knekkebrød. Kan ikke se at det er noe brød i nærheten. Knekkebrød, blir alltid smuler som faller på gulvet. Det får vi ordne senere. Neste år kanskje. Ferdig med frokost og går til badet. Husk å pusse tennene på badet sier mor alltid til meg med en streng mine. Framme på badet, ta frem tannbørsten, eller kosten som jeg kaller det. Putte noe såpe, eller tannkrem som man kaller det, på kosten og gnikke opp og ned. Etterpå går man rundt med en ring av selvtillit. Slo på radioen igjen. Der var det fortsatt joiking. Byttet kanal joiking der og! Hva er dette for noe? Byttet kanal igjen og fikk med at det var Sámi Grand Prix på alle kanalene. Slo av og prøvde fjernsynet. Sámi Grand Prix der også! Da er det bedre å gå ut å møte verden, selv med ett blåttøye. Må ha en bortforklaring. Kan si at man gikk på en dør. Alle sier noe slikt. Men da er det ingen som vil tro på meg. Løgnen bør være noe mer plausibel. Kanskje at jeg mistet bowlingkule plassert på klesskapet? Det går, selv om jeg ikke har en bowlingkule. Kan heller ikke fordra sporten. For slitsom. Hvis begge hadde vært blå. Kunne jeg gå ut som en panda eller en black metal fantast. Vel, vel. Må møte verden med det ansikt man har, noe ekstra ommøblert. På med jakka. Hvor kan den være hen nå? Ikke på knaggen, ikke på gulvet, ikke i soverommet. Hvor i helsiske er den da? Hm, pokker! Jeg kan ha mistet den, eller forlagt den som det så fint heter. Hvor var det jeg har plassert mitt legeme i går? Mer skrotten enn ett sunt legeme. Var det på en pub eller ett utested? Usikkert. Ok, må møte verden med ett blåttøye og uten jakke. Åpne døren og gå ut. Litt kaldt ute. Man må ofre seg for ett viktig oppdrag. Finn jakka. Nøklene sitter i ytterdøren. Hendig. Da vet jeg ihvertfall hvor den er. Låse og spasere mot et eller annet sted jeg kan ha vært i de siste timene. Det er bare å gå fremover og sikte inn den siste pub jeg husket jeg var innom. Hva var det? "Den tørste ugle" eller var det den "haltende lårhøne"? Nei det var "shaking mussels and disco". Lurer på hvorfor i all verden jeg alltid går dit? Det er ikke noe annet enn trøtte avdanka personer der. Kan være at jeg er en trøtt, avdanka og av lite interesse? Får se om jakken min er der. Det er alltid ett forsøk. Det er ikke langt dit. Bare noen minutter. Inn døren og sjekke med klientellet. Selv om dem vanligst roter bort ting. Inn døren på "shaking mussels and disco". Jeg er akkurat kommet inn og hører noe si.

- Hei Marcus. Ja. Vi har jakken din.

Ordene kommer fra en person ved bardisken. Hvordan kan han vite mitt navn? Har ikke til vane å gi fra meg visittkort. En grunn er at jeg ikke har noen visittkort. Må ha gjort noe dumt og ryktebørsen har fått satt i gang en liten brann. Han står å gnikker på ett glass, henger den opp. Tar opp ett nytt glass og fortsetter å gnikke på den. Nikker mot stumtjeneren.

- Ok, takk.

Jeg var litt overrasket. Prøvde å holde maska.

- Det er noe mer.

Han ser noe djevelsk ut. Kanskje det har vært en storbrann av rykter.

- Og det er?

Da drar mannen fram en klype og viser en underbukse, og sier

- Denne er også din..

- Det nekter jeg på. Hvordan kan du påstå noe slikt?

- Se her. Her er ett bilde vi tok av deg i går kveld. Alle som var her fikk seg en god latter.

Han peker på ett bilde på veggen. Ett A4 bilde. Visste ikke at dem hadde fargeprinter her. Der jeg står og slenger underbuksen over hodet.
En virkelig “bushfire” ikke av rykter men fakta.
Det demrer at det var kaldt mellom beinene da jeg var på vei hjem. Og at jeg ikke hadde noen underbukse når jeg våknet. Hvorfor holder jeg meg ikke til rødbrus og peanøtter? Alltid er det noe tull som skjer. Får svelge stoltheten. Ta det som er mitt. Komme vekk her i fra så fort som mulig. Planen nå er å ikke finne seg tilbake til dette stedet på lenge. Vente en god tid. Må la folk glemme at jeg har dummet meg ut her. Håper dem tar ned bildet ganske hurtig. Tror at bildet vil heller skremme kunder. Blir trolig hengende der kun i dag. Må kunne drikke her uten å være flau over hva man tidligere har gjort. Ut av byggningen. Ta beina fatt og spasere videre, med jakke. Endelig er oppdraget fullført. Finne og hente jakka er i boks. Men underbuksen går rett i søppeldunken utenfor. Den ble kastes noe diskret. Ned gaten. Noen hundre meter gange kom jeg borti noe uhyggelig, en person. Blå uniform eller mer en anorakk. Ivrig og veldig kvalmende. Det er Jensen, parkeringsvakten. Også kalt Blå-Jensen. Det eneste jeg kunne høre fra henne, var en liste av paragrafer.

- Man må følge lover og regler.

Hele tiden gjentagende. Nesten i en fanatisk og frebrisk glede. Jeg mer og mindre løp unna. Dårlig karma. Etter en stund hørte jeg noen ropte i en sarkastisk tone.

- Milde Jesus, trener du?

Jeg måtte se hvem som ropte disse ord. Kikket meg rundt og så at det var Sander. Drikke-kompisen. Han stod ved puben "Elefanter er tørste også".

- Har du tørnet? Eller er det noen etter deg?

- Beklager at jeg utfører denne sjokkaktige oppførselen. Må komme meg vekk fra Blå-Jensen.

Sa jeg noe andpusten. Måtte ta ordene i bruddstykker. Pusten er ikke helt på topp. Heller ikke kondisjonen. Kan ikke tenke meg noen sport jeg har noe kondisjon til. Golf er også utelukket. For meg krever golf ett kondisjonskrav som er uoppnåelig . Må innrømme det. Jeg er en svekling.

Sander fikk ett skremt blikk. Han stolt drar fram smilet.

- Jøss. Ja det er en person. Eller mer korrekt ett vesen man må holde seg langt unna. Men nå er du kommet til mållinjen og kan ta deg en forventet premie.

- Ja. Det blir vell bronsje. Hvis mine konkurenter ligger i en kiste.

- Tja. Det blir heller noe i fargen brun.

- Det fortjener vi virkelig. Mest meg.

Sa jeg og satt på meg ett søkende og elskende blikk inn mot puben. Vi gikk inn. Sa til Sander at jeg fikser dette. Jeg lente meg over bardisken og ba om

- To med brunt gruglevann eller mer korrekt gudedrikke.

Ble servert raskt. La merke til at dem bak bardisken så vår store nød. Tok ølglassene opp. Gikk mot bordet Sander satt. Gav en til Sander og satt meg ned. Tok opp ølglasset og sa.

- Skål Sander. Hvor enn du går. Går du under.

Tok en god og lang slurk.

- Noen planer i dag?

- Å Ikke bli full er en plan. Jeg trenger ikke å drite seg ut. Igjen.

- Marcus. Det gjør du nesten alltid. Vil ikke høre hva dumt du har gjort nå. Drikk.

- Kanskje dra til biblioteket. Ønsker å virke mer intellektuell.

- Tja. For deg er 'det beste' ditt nivå. Eller er det før høyt for deg?

- Ha, ha. Det er ikke morsomt. Biggels er min sak. Den er da innbundet. De fleste jeg har sett. Til og med informasjon. Apropos drite seg ut. Jeg driter meg ikke alltid ut. Bare av og til.

Det måtte jeg innrømme. Men tilbake til kunnskapstørsten. Har noen svakheter for luft og propeller. Vil være fri som fuglen.

- Ikke har jeg noen ønsker om å bli "train spotter" som deg. Det er litt for spesielt for meg. Maskinnummer og id plaketter er ikke min ide for tidsfordriv.

Sander er en manisk "train spotter". Han kan lire av seg en rekke usammenhengende numre og ord. Ikke gir det noen mening. Denne tog relaterte fakta er noe som gir han glede. Informasjonen er ikke en glede for meg. Han kan gjenta det flere ganger. Som “hakk i plata” eller en topptrent papegøye. Hm. Man kan jo ha interesse for fulgekikking. Spesielt ved nærheten av badeplasser. Da er det mye av interesse. Mange forskjellige farger og former. Nebb hopper jeg over. Beklagelig er det sesongbasert. Hvis man ikke drar til varmere strøk. Man kan følge varmen og gjøre fuglekikking til en årlig hobby. Beklagelig er det alt for dyrt for meg. Det er fint å tenke på andre hobbier man kan ha. Spesielt når Sander forteller om sin. En helt ok måte å blokkere ut ordstrømmen. Hvis man ikke gjør det. Ville jeg fått prolaps på øret ganske hurtig. Mellom maskinskuddene fikk jeg med meg på radioen at det er togproblemer. Det var noe med en kabel ved Skøyen stasjon. Kanskje dem skal begynne å reparere den? Eller er det en form for hobby for togpersonell. Ett avbrudd på monotoneten for statsansatte. Har selv kommet fram til mulig en løsning på kabelen ved Skøyen stasjon. Lag en annen Skøyen stasjon. Da har man to, en med feil på og en som er ok. En god nyhet fikk jeg med meg. Det var som musikk i mine ører. En parkeringsvakt hadde fått ett blåttøye. Kanskje samme person som gav meg en bot på lånt sykkel jeg hadde parkert. Jeg er mot vold mot mennesker. Men det er alltid en diskusjon om en parkeringsvakt er menneske eller menneskelignende vesen. Så var den igjen en same som krangel om en eller annen joik. Må være for å fylle opp kvoten kringkastingen har på nyheter utenfor Oslo-område. Fikk med at samen hadde sagt at noen hadde stjålet en joik. Hans joik og det var under selveste Sámi Grand Prix. Jepp det må være en "joke". Enda en nyhet om en prest som ikke har klart å holde prestekappen på. Men det alltid å tilgi, for så å fortsette. Gud oppfører seg på mange underlige måter tenkte jeg. Kanskje presten kunne være av den gamle sorten. Der presten hadde krav på sengevarmer under reiser. Eller at presten måtte prøvekjøre bruden for å se om hun var akseptabel for giftermål. Man snakker om gode gamle dager. For å bryte av toghistoriene til Sander måtte jeg dra fram ett nytt tema.

- Har du sett fiseboken til Blå-Jensen?

- Hvorfor skal jeg det? Har du noen sympati for det kvinnemenneske?

- Nei, men vil vite hvordan onde mennesker lever?

- En form for selvplaging?

- Neppe. Det klarer jeg ganske bra selv uten være i kontakt med det vesenet. Det er hennes bilder som fatter interesse. La merke til hva hun hadde på veggen. Det var bilde av Margaret Thatcher, Vlad Dracula, Idi Amin, Josef Stalin og Adolf Hitler. Ikke bare det. Hun skriver at det gir en stor inspirasjon å se på sine forbilder.

- Jepp. Ikke noen av mine favoritter. Visste du at Stalin var både presteutdannet, bankraner og elsket Tarzan-filmer?

- Nei. Det hadde jeg ikke noe aning om. Kanskje en form for metode for å bli diktator. Hvor har du dette fra?

- Jeg leser ikke bare togtabeller.

- Nei. Siden glasset er tomt. Må mine bein vandre. Lengre enn langt.

- Det blir ikke langt for deg. Kun noen meter. Men vi sees. Du vil få mer oppdatering av det som er på rail-tv.

Det er nok med informasjon fra opplysningskanalen Sander. Satte på meg jakka og gikk. Oppdraget er blitt fullført. Fant jakka. Men ett tap av en underbukse. Det kan jeg leve med. Man kan ikke alltid vinne alle slag. En rolig gange hjemover. Hjemme igjen. Av med klærne. Ikke alt, kun jakken. Ser at det er ikke helt i orden her, ligger mye rot i alle rom. Få rydde opp her hjemme litt senere. I morgen, kaskje neste uke. Ok om en måned. Eller senere.

Marcus Dahl sine siste dager i friheten! Dag 2

Dag 2.

En ny dag. Solen er ikke så sterk som i går. Får gjøre noe annet som fordriver tiden enn å være på en pub å drikke. Lese bok frister ikke nå. Kanskje noe på TV. Slår på fjernsynet med fjernkontrollen og det flikker i øynene. Fram med fjernkontrollen igjen. Må bytte kanaler. Reklame, reklame, sport, reklame, sport, sport, nyheter. Kan forstå at denne kalles idiotboksen. Hei, her kan de være noe. En reportasje relatert til mat. Ser en reporter som står ved siden av en meget feit og rødtoppet kokk. En skikkelig nøtteskrike. Får skru opp volumet- Vil høre hva som blir sagt.

- Her har vi mesterkokken Delstøt. Hvorfor heter din restaurant oij oij?

- Det er prisen på maten. Min restaurant fortjener denne prisen. Jeg er en kunstner.
Smaken er ikke så viktig. Kan jeg selge jord til tusen kroner grammet, gjør jeg det. Med glede og stolhet.

Delstøt holder opp enn pekefinger mot ansiktet på reporteren. Reporteren rygger noe tilbake. Men samler seg litt sammen.

- Hvorfor har de en restaurant der gulvplanker mangler?

- Ideen er at man må ha stø kurs. Har man ikke det. Går det ille!

Sier Delstøt med mye innlevelse og tørker svette fra sin panne.

- Jeg la merke til noe. Kan en av deres servitører vise restaurantens serveringsmetode. Den er noe spesiell.

- Ja. Det kan vi vise for seerne. Det er kunst.

Delstøt kommer med noen ord som ikke blir overført. Det kommer fire servitører løpende og stiller seg opp i en rekke.

- Olav vis reporteren vår "flyktig som fulgen"-metoden. Vår stolthet. Min kunst.

Brått stuper en overivrig servitør frem og begynner å kaste tallerkener etter kunder.

- Takk det holder.

Sier Delstøt og brutalt blir reporeren dratt mot ett lite bord. Den har høye stoler. Ser at reporteren skvetter til.

- Hva er ideen her?

Spør reporteren noe nervøst. Det lyser langt at reporteren ikke føler seg komfortabel.

- Her vil vi fremme fugleperspektivet.

- Så det er mye fuglemotiver?

- Ja, neste måned er det frosk som er vår kunstneriske innfallsvinkel.

- Sier du det? Hvordan vil det bli da? Har du noen eksempler?

- Hovmester. Demonstrere dette for oss. Han er den som har trent mest på dette.

Sier Delstøt med stolthet i blikket. Hovmesteren fløyt fram. Kremtet. Slo sammen beina og hoppet framover.

- Hm. Dette ser litt ut som en kenguru.

Sier reporteren. Delstøt ekspoderte. Uttrykker om manglende kunnskap om kunst og innlevelse. Tok tak i reporterens skjorte med begge hender og løftet ham opp. Da slo jeg av fjernsynet. Det ringte på døra. Gikk ut for å se hvem det kunne være. Åpnet døren og kunne se noen småfulle personer i helsetrøyer utenfor. Noe svaiende og etter en liten stund sier en.

- Vi er Jonas Viner. Vi vil frelse deg!

- Er det ikke Jehovas vitner dere mener?

Jeg sto og så på dem. Dem så litt slitne ut. Det så ut som det tok noe tid før dem forsto hva jeg sa. Sto bare der og svaiet en stund. Det kom ett svar.

- Nei, Jonas Viner.

Sa en noe snøvlende med en ganske slitt helsetrøye med gulbrune striper under armene.

- Jonas Viner, hva er det?

- Vi fylljer. Nei feijrer profetjen Jonas. Han sjom fjant en, en flaske med hellige skjrifter.
Flytende helligdom og kunnsjap.

- Jasså? Hvordan fant han denne kunnskapsflasken?

- Det vajr i en gargsj, noen sijer skjåle.

Hm. Trolig rødsprit, eller white spirit, tenkte jeg. Ønsket ikke å snakke med disse alkohol befengte folk. Kan ikke fordra å snakke med folk som er fulle. Spesielt hvis ikke jeg også er full. For å få dem vekk sa jeg noe grusomt. Jeg sa at jeg var avhold. Noe som ikke er sant. Men er man desperat tyr man til alt. Dem så sjokkerte ut, og en besvimte. Kan være at han var stupfull og falt om. Umulig å se fra der deg stod. Fikk slengt igjen døren. Fikk en fot i døren først. Gammelt dørselger triks. Men siden han var barføttet, var det ikke en suksess. Tok litt tid før han forsto at det gjorde vondt. Den andre gangen jeg slengte igjen døren gikk den igjen. Mye skrål og bråk ble det. Ble noe dunking på døren. Etter en stund ble det stille. Kikket ut, så at dem hadde etterlatt ett visitkort. En skikkelig stor spyklyse. Det er ok at man selv gjør det. Men ikke at andre gjør det, spesielt foran døra. Får vente til det regner. Det er en bra nok vasking. Pluss noen katter fra nabolaget får fråtse en tid. Kattene får noe annet enn kitekat å spise en tid framover nå. Hva skal jeg gjøre? Ikke noe på fjernsynet. Ikke smart å gå ut heller. Spesielt når noen plagsomme personer i nærheten. Får lukke døren og sette meg. Stirre på veggen. Se om det er noe forskjell på veggmalingen i stua. Satt meg ned i sofaen i stua og kikket mot veggen. Hvit, hvit, flekk, hvit, hvit. Etter noen minutter ble det noe veldig monotont. Det er underlig at folk blir betalt for å kikke på maling tørker. Vet at det er folk som studere at lav og mose gror. Man tar ikke bølgen når det skjer noe. Får prøve å se på fjernsynet igjen. Det er da noe tidsfordriv. Slo på fjernsynet. Det ble vist ett naturprogram. Programmet viste Matmomsen sin tur over bekker og myr. På leting etter frisk trebark.

- Myrbark har en veldig fantastisk mykhet, lukt og aroma. Den kan brukes til mangt. Kopper, klær og til mat. Uendelig bruksområde.

Matmonsen samlet myrbark inn i sin ryggsekk. Programmet hadde mye panorering av myr og fjell. Kunne nesten kjenne barksmaken selv der jeg satt og så på. Etter mye natur og vandringer var man i hans hytte. Der var alt laget av myrbark. Til og med møbler var laget av myrbark. Så at det ikke var noe stødig. Det svaiet når Matmonsen satt seg ned. En reporter var også med. For å stille spørsmål og fylle inn for Matmonsen med fyllord. Senerer fikk jeg se hvordan man laget mat av myrbark. Matmosen moste trebarken med munnen og mumlet at dette er en veldig gammel tradisjon. Det var funnet bitemerker i gamle arkeologiske funn. Spyttet ut det i en gryte. Den var selvsagt laget av bark. Man så noen rykninger i reporteren. Matmonsen gikk over til en annen gryte som var preparert tidligere. En metode man ofte gjør på fjernsynet. Matmonsen ba reporteren smake på hans brygg. Noe ville blikk fra reporteren og gikk noen steg tilbake. Men for tv-seere ble han tvunget til å smake. Den gnagde og gjærede myrbarken gav mange signaler til hjernen til reporteren. Han spydde like mye som disiplene til Jonas Viner. Da slo jeg av igjen og gikk ut. Det får bære å briste eller hva det heter. Møter jeg Jonas vitne folkene, er det bare å løpe unna. Kan gjøre noe helt annet annen å dra på en pub. Stikke innom en park å se meg omkring. Må ikke tråkke i en eller annen hundedritt eller noe finere ord, hundeavføring. Det er sikkert en eller annen gjøk som ikke gidder å ta med seg hundepose. Den risikoen tar jeg nå. Det er en tid siden jeg har vært i en park. Det vil ta litt tid før jeg finner fram til en park her jeg er nå. Bare gå rett fram. Sikkert vil det dukke opp en park der framme, før eller senere. Trasker nedover en bakke og ser en gammel telefonboks. Den er fortsatt rød, men har flust av tagging på seg. Ser en full man sjangler mot den og åpner døren. Han starter å pisse i den. Jeg går bort for å advare ham at han kan få en saftig bot for det han gjør. Det vet jeg. Selv har fått slike ett par ganger.

- Unnskyld.

Mannen snur seg. Må hoppe litt unna. Så at ikke strålen treffer meg.

- Sorry. Can’t understand you.

Svarte han med en snøvlete skotsk aksent.

- You can’t urinate here.

Svarte jeg. Fikk til svar på engelsk at

- Vi skotter oppfant telefonen. Det er vår rett å pisse i en telefonkiosk.

Han får stå på sine krav. Jeg går videre. Etter noen hundre meter så jeg en park. Endelig! Det tar på en kropp som ikke er konstruert til å ha så mye fysisk fostring. Gikk mot parken, så at det var noen benker der. Satt meg ned på det første og beste. Kikket meg omkring. Med falkeøye prøvde jeg å se om det var noe å se på. Ikke mye. Filmer lyver hele tiden. I filmer blir det vist alltid mange fine damer som flokker nedeover en eller annen park. Svermer som dueflokker. Her er det ingen. Lurt, lurt trill rundt. Satt der å bannet og sturet rett frem. Etter en god stund la jeg merke til at det var en person ved siden av meg. Var ikke sikker. Ja det var en person der. Personen stod ved siden av meg. Under en meter i avstand. Han stod der, sa ingen ting. Bare sto der. Det virker for meg at det er en uteligger. Han kikket stygt på meg.

- Hva er det?

Spurte jeg den tilsynelatende uteligger.

- Du sitter på min plass!

Sa han surt. Kikket for å se om det var ett navnskilt på den. Kunne ikke se noe.

- Kan ikke se noen lapp eller skilt som sier det.

Sa jeg og pekte på benken.

- Det er faste plasser her.

- Hva mener du? Faste plasser? Dette er ikke kantina på stortinget. Der hver sitt parti har egne plasser, selv om de er også umerket.

Dette visste jeg, siden en kamerat hadde jobbet med noe snekkerarbeid der. Han fikk mange stygt blikk. Han fant ut senere at hvis noen ukjent setter seg på slike plasser i stortingkantina blir man hatet og frosset ut resten av livet. Muligens ble han også merket for livet, virket på meg at det skjedde. Han fikk mye ekstra papirarbeid etter denne hendelsen. Men nok om han. Jeg forsatte.

- Dette her er en offentlig benk, i en forbanna offentlig park.

- Alle uteligger har egne plasser og steder.

Fikk jeg til svar av den sure uteliggeren.

- Hva! Hva mener du med dette? Alle uteliggere.

- Er ikke du en?

- Nei pokker heller. Jeg er her i parken på besøk. Kun for å gjøre noe annet enn å sitte hjemme. Det er bare søppel på TVen. Må kaste bort noe tid her.

- Det kan du si. Men du okkuperer min plass.

Han tok tak i meg, og dyttet meg vekk og satt seg ned.

- Forsvinn!

Sa han og viftet med hånden. Jeg gikk unna. Fant noe som jeg kunne ta igjen med. I en søppelkasse var det en liten sort pose, en hundepose. Jeg tok den opp. Fikk åpnet knuten på posen, uten at det rant noe ut. Lusket meg bak ett tre. Sikte og kastet. Fulltreff. Han hoppet opp. Jeg løpte så fort jeg kunne. Uteliggeren var ikke noen sprinter han heller. Var enda dårligere i form enn meg. Det var en lett match. Må ha i minnet å holde meg unna denne parken. Får returnere hjem og se om noen har renset opp spyklysen. Det tok tid å komme hjem. Mye oppoverbakke. Måtte ta mange stopper. Framme og til all glede, mesteparten av spyklysen var spist opp. Må også ha noe å spise selv. Er skrubbsulten. Men jeg vil ta noe flytende først. Åpne døren og inn på kjøkkenet. Åpne kjøleskapet og tar fram en brun en, en gudedrikke. Det var bare noen få flasker der. Det er ikke buljong. Der er øl. Åpne ølflasken med en korkåpner. Gå fram til det første og beste stedet i stua. Det er kun ett sted der og det er i sofaen. Jeg setter meg ned i sofaen og drikker ølet sakte. Nyte at man har gjort noe viktig. Spredd møkk på noe møkk. Nå skal jeg bare være inne og kun slappe av. Føle at man har gjort en god handling. Slo på radioen for å høre om det er noe på.

- Dette er fantastisk. Det er virkelig fantatisk. En av våre landsmenn traff ballen. Dette har ikke skjedd siden Klyppern traff ballen i 27.

Ikke dette, neste kanal.

- Kjell Røykerier. Hva mener du om de økonomiske betraktninger for din situasjon?

- Pengene betyr alt for meg.

- Du har kommet med sterk kritikk av dem som ikke klarer seg i arbeidslivet. Kan du utbrodere det?

- Jeg har slitt for å nå mine mål. Man får ikke noe gratis.

- Hva trengs for å nå målene?

- Det man trenger er to tomme hender og en overforsikret båt.

Neppe noe for meg. Kan ikke fordra egoister. Bedre å kun bare la stillheten komme.

Marcus Dahl sine siste dager i friheten! Dag 3

Dag 3.

Ny dag. Drikker kaffe til frokost. Tenker igjennom hva jeg kan gjøre. Kanskje jeg skal utvide min kunnskap og viten. Hadde fått en bok for noen år siden. En historiebok til jul.
Det er en murstein. Innbundet med tittelen "moderne norsk politisk historie". Bladde opp, den støvet litt. Brettet ned permen og leste innledningen. Den var ikke givende. Så var det første kapitlet. Tørr, tørr, kjedelig, tørr.
Etter en halvtime gjespet jeg ganske mye. Sahara er mer fruktigere enn denne. Sahara har også mer variasjoner enn dette. Denne her er bedre som ved. En fornærmelse til de trær som måtte bøte med livet for dette søppel. Makkverk. Slengte den vekk. Det var dumt siden den slo ned koppen og sølte kaffe over bordet. Måtte løpe ut på kjøkkenet. Men kunne ikke finne kluten. Åpne den øverste skuffen. Ingen der. Neste skuff, ingen der heller.

- Hvor pokker er kluten?

Ok. Inn på dass og hente toalettpapir. Ta ut dorullen av holderen. Drar ut noen meter. Løper tilbake. Ruller papiret og tørke opp kaffen.

-Nei, nå må jeg ut. Få gjort noe. Hva kan jeg gjøre? Hva kan jeg?

Tenkte lenge og vell. Kom kun fram til drikking. Så da er det bare å dra ned på puben. Inn døren til "haltende lårhøne" og ba om en halvliter. Uheldigvis var bartenderen av den nye og moderne typen.

- En hva?

- En halvliter, øl.

- Jeg forstår det. Men slags øl?

- Hva mener du?

- Bokk, bayer, munchener.

- Pils!

- Hviket land? Tysk, Tsjekkisk, Amerikansk.

- Norsk for pokker!

- Hansa, Rignes, Frydenlund .

- Aass- For det er nærmest til arse! Som deg.

- Måtte bare spørre.

Mente å høre han si jeg var en håpløs kunde. Jeg er tørst. Skal ikke bli uteksaminert.
Det virket som jeg fikk den servert med tang. Fikk den oppfatning at dette var virkelig langt under hans verdighet. Satt meg ned i ett hjørne. Var på vei til å ta dagens første slurk. Da jeg fikk en klask på ryggen, og fikk det meste av ølet i ansiktet.

- Markus. Hva pokker gjør du her?

Kjente igjen stemmen. Det var Ola. Min eneste filosofi venn.

- Marcus Antonius hvordan har du det? Noen slag å utføre? Hørt om noen kvinner i ditt opprør. Men det kan være noen rykter.

- Pokker ta deg Ola. Dette her kunne du ha vært saksøkt hvis vi hadde bodd i USA.

- Stemmer, men vi bor ikke der. Så det driter jeg i. Selv om vi alltid starter som ett rasshøl ved vår første celledelinger. Fortsetter videre derifra.

Han lo godt og satt seg ned sammen med sin lunke rødvin. Sølte litt på bordet. Tok det vekk med hånden. Tørket seg på den nærmeste gardin.

- Ser at du har filosofert litt før jeg kom.

- Jeg ser verden bedre gjennom bunnen av glasset. Det frigjør meg fra de moralske fordommer som finnes i verden.

- Da kan jeg også filosofere.

- Nei, det tror jeg ikke. Du stryker til og med på kjønnstesten.

- Takker, du gir meg styrke.

- Jepp. Å det skal du være glad for. Når jeg har studert dette røde glasset. Glir det lett over til hvitt.

- Jeg møtte en skotte som pissa i en telefonboks i går. Mente at det var dems rett til å pisse i en slik en. Fordi det var en skotte som oppfant telefonen.

- Fornuftig. Det var Alexander Graham Bell som oppfant telefonen. Når du snakker om skotter. Husker du ett skilt der det står “vi har pissa i fryseren” kanskje dem også var skotske?

- Hvorfor?

- Det var skotten William Cullen i 1748 som oppfant fryseren.

- Husk hva Buzz Aldrin gjorde på månen.

- Hva gjorde han?

- Følg logikken. Han var den første som pissa på månen.

- Er Buzz Aldrin skotte også.

- Du traff blink. Han har slekt fra Skottland. Med rett til å pisse hvor han vil.

Sa han og lo. Tar en slurk av vinen. Min filosofi venn. Han av og til lyder til navet Ola Stein Gartner. Er en ok person. Men noe røff og rett fram. Han har en tenden til å gå over i monolog. Tar ofte for seg forskjellige temaer. Enten over tidsepoker eller en korter historiske perioder. I dag kunne han fortelle om rettshistorie fra middelalderen. Der både dyr og innsekter ble stilt for retten. Ikke aleine men også med egen oppnevnt advokat. Kan være noe absurd å være tilstede under en rettsak der noen spurv er blitt anklaget for ordensforsyrrelse. Der anklageren står opp og sier

- De kan ikke benekte at de var tilstede under andakten søndag den 20. juni 1395.

Advokaten spretter opp og sier

- En proteste her, som anklagedes advokat, må jeg peke på at han ikke var aleine.

- Avvist.

Sier dommeren og putter en sort klut på hodet. Eller en husflue anklaget for mordforsøk.

- De med viten å vilje fremmet kvelning av bonden Lawrence Edgar.

Jeg ristet på hodet og lo litt.

- Ja, dem var noe skrullete da.

- Det stemmer, nå har vi innskrenket vi utvalget.

- Hva mener du?

- I dag er det for eksempel hunder som er vitne. Ikke den som blir anklaget.

- Takk og lov for det. Mye urett tidligere.

Så kikket jeg opp. Så at det var ett fjernsynsapparat som stod på og flimret med bilder. Det var ett Amerikansk krimprogram. Det var ikke lett å lytte til hva som ble sagt. Men jeg fikk med meg hovedpoenget. En feit hvit politioffiser sitter og spiser en mengde med donuts. Det var fylte donuts. Det rant ut krem ut av munnen og nedover haken på fyren. En like feit hvit konstabel kom inn og snakket om ett mord. Den feite hvite politiofffiseren rullet litt på seg og sa.

- We need to find this murder. Constable look for the first nigg. Black person and nick him. You know. They always return to the crime scene.

Så dukket opp teksten "case closed!" over bildet av de to feite politioffiserene. Hørte at en av dem fortalte om sin tro på USA. Der er det ingeting å klage på. Der er det alltid rettferdigheten som kommer først. USA er det beste som fantes. Ser videre at begge politioffiserene stilte seg ved ett amerikanskflagg. Der sto dem stolt ved siden av flagget. Ba til sin gud, USA. Fyttet blikket og konsentrassjonen tilbake til Ola. Måtte drikke mer. Men kviet meg å snakke med bartenderen. Vil ikke oppføre meg som en tulling, eller en med lite kunnskap. Opp fra stolen og gå opp til bardisken og si hurtig.

- En halvliter Aass, takk.

Bra, nå fikk jeg lurt ham. Vente litt. Ser at det blir fylt opp. Her kommer gudenesdrikken. Det er ihvertfall hva Ola har forklart meg. Tilbake og høre på hva Ola sier. Eller nikke og si ja eller ok, her og der. Timene gikk og etter hvert ble ordene svakere og utydligere. Til det ble helt still og svart. Brått våknet jeg ved at det var en som ristet kraftig meg. Det var en dørvakt.

- Du kan ikke ligge å sove her!

Sa dørvakten bryskt. Men jeg var ikke helt våken. Ei heller bevist nok til å vite hvor jeg var.

- Hvorfor skal jeg ikke få lov til å sove her?

- Restaurantens søppelkasse er ikke noe sted å sove i. Jeg vil ikke at restauranten får ett dårlig rykte.

- Restaurant? Hvilken restaurant? Jeg var på en pub. Ikke en restaurant.

- Kan være så, men du er ikke på en pub nå. Du ligger nå å sover i en søppeldunk til en respektfull restaurant.

Prøvde å rette meg opp. Det var ikke lett. Svaiet mye. Ble noe ufrivillig hjulpet opp av dørvakten.

- Nå får du gå vekk herifra!

Dørvakten dyttet meg og jeg mistet balansen og falt. Ble dyttet noe videre med beina til dørvakten. Jeg startet å krabbe. Ikke mulig å gå. Er for full. Krabber noen meter. Legger meg ned. Blir dyttet igjen av en eller annen. Trolig dørvakten. Krabbe videre, så jeg kan få litt ro. Få ett sted å sove i fred og ro.

Marcus Dahl sine siste dager i friheten! Dag 4

Dag 4.

Hodet dundret. Støl i alle ledd. Alt gjør vondt. Til og med en ekkel og vemmelig smak i munnen. Prøver å bløte tungen. Men den ekle smaken blir bare verre. Hva var det jeg har spist? Det kan ikke være noe som har levd for en kort tid siden. Det er ikke lett å åpne øyne. Må brukte makt og presse dem opp. Det blir en liten åpning.

- Hm. dette ser ikke ut som mitt rom. Litt for mye lyse farger.

Får lukke den igjen og åpne dem på nytt om noen timer. Plutselig var det en underlig lyd. En form for rasling og noen dunk. Jeg er ikke aleine. Defentivt ikke mitt hus. Er sikkert i ett hotellrom.

- Kan du sette frokosten på bordet. Så tar jeg den siden.

En brysk stemme sa.

- Dette er ikke room service, dette er politiet. Nå skal du ut.

Ble dratt opp. Min kropp var ikke helt med i denne brå og brutale endring. Fikk noen klaps i ansiktet. Det hjalp noe. Det var en sur skjeggete man som hold meg oppe.

- Nå skal innbryteren ut.

Var ikke helt med. Tankevirksomheten er ikke på topp akkurat nå. Men noe må ha reagert.

- Hva? Hva mener du med innbryter. Jeg har ikke gjort noe slikt.

- Jo da. Det har du gjort.

- På hvilken måte. Jeg kan ikke være noen innbryter. Jeg var på vei hjem fra en pub.

- Ikke bare brøyt du inn i ett hus på en usedelig måte. Du også spiste fra hundebollen til offeret.

- Det er ikke sant. Noe slikt gjør jeg aldri.

Her prøvde jeg på en liten løgn. Det var seg slikt at jeg er blitt filmet for noen år siden gjør det samme. Var noe full og sulten på en gebursdag hos noen venner. Ble presentert en kort video der jeg ligger og spiser sammen men familens hund. Jeg dytter unna hode til hunden av og til. Her ble jeg avbryt i mine tankerekker.

- Ikke nok med at du hadde spist opp hundematen. Du hadde også begynte å pisse på hunden. Noe som medførte til en ekstra regning på hus og hundevask. Hundeeieren var ikke særlig humørfylt.

Prøvde å få fram noen fragmenter. For å se om noe av det kan stemme. Var mye gulv inntrykk og nære ansikter med åpne munner. Ja, ja. Det er å bare å betale og ta skammen. La det bli glemt. Glemt. Det håper jeg at det blir. To ganger. Kan bli noen flere. Må slutte å drikke så mye. Blir med konstablen ut av glattcella. Fram til desken og signere noen papirer. Få mye kjeft og så ut døra.

- La det ikke bli en gjentagelse. Dette er ikke ett hotell.

Sa konstablen da jeg var på vei ut døra.
Det skal pokkers ikke bli noen “da capo”. Må bare slutte å drikke så mye. Jeg lusket hjem for å få en bedre seng og sove godt ut i. Tok først noe vann til drikke, og la seg ned i sofaen. Sovnet nesten med engang. Våket etter en stund. Strakk seg og følte meg endel bedre. Kikket på klokken, den var 20:42. Føler meg noe bedre, muligens mye bedre. Men munnen var forsatt tørr. Rettet meg opp og sto opp. Gikk på badet og kastet noe vann i ansiktet. Tar opp tannglasset og fyller den opp. Drikker fire glass kaldt vann og føler meg bedre. Ikke mye, men noe bedre. Kan ikke forvente full bedring etter kun noen få timer. Få se hva som er på fjernsynet. Få tiden til å gå. Slår på fjernsynet. Fikk ikke helt med meg hva det var på starten. Men kunne se at det var i ett hjemme på besøk til en eller annen landsbyidiot. Fikk se at det var mange bilder av kongefamilen. Kunne tro at det var en utedass. Men det var ikke en utedass men en stue. Kunne se at det var ei noe overdrevet stolt kvinnemenneske. Økte lyden og fikk med meg dette.

- Dette er stuen. En stolt samling av kongebilder. Bodin Losen. Samler ikke bare på bilder. Hun samler på alle kongens taler. Bodin har spilt inn på gamle VHS videokassetter og vanlige kassetter. Hver time må hun høre på kongens tale. Hvert ti år starter hun fra sin først innspilling fra radio på kassetter, deretter over til VHS videokassetter. Hun har vurdert å få alt på data. Hun har på seg en selvlagd festdrakt. For hver tale, veiver med det norske flagg og roper

-Hurra, hurra, hurra!

Reporteren fortalte videre at hver gang talen avslutter. Gråter hun en tåre. Tar seg en god slurk med akevitt og en bit av spekeskinke. Slår over til ny kanal og følger med på en piperøyking konkuranse. Er ikke sikker på om det er europamesterskap eller om det er kun lokal innlendende runder. Det tar tid. Konkuransen har ikke mye “action”. Får da tiden til å gå. Det eneste man føler er en god og varm glede. Jeg koser seg så veldig mye over alle de mange sterke ubehag astmatikkere og folk i helsedirektoratet vil føle akkurat nå. Enda bedre er at dem ikke kan fremme en eller annen form for klage. Fikk vite fra Ola at det var Adolf Hitler som var den første ute med røykeforbud. Ja, like barn leker best. Ola sa også at Hitler ønsket å fremme forbudt for å røyke på offentligesteder. Men hadde unnlatt dette av den grunn av at folk ville tro at han var gal. Apropo døden. Det ble informert at konkuranserøykeren må passe seg på å ikke få svette hender. Da slukker pipen. Alt er teknikk. Slo av fjernsynsapparatet. Satt og tenkte litt. Det slår meg hvor mye søppel det egentlig er på fjernsynet. Er også mye skrot på toppen av mitt. Det er ikke hva jeg mener nå. Hva er det med mediafolk? Kan dem ikke finne noe som er givende? Eller driver mediafolkene å samler alle skrullinger i en kavalkade? Det er kanskje ikke noe interessant å se en normal kjedelig person. Tar tilbake det jeg sa. Det blir ikke mye fjernsyn av noe som er trist og normalt. De som blir plukket ut er enda verre enn landsbyidioter. Se bare på Big Brother eller andre tulleprogram. Ble plustelig vàr på noe. Hører at det er noe utenfor huset. Legger fra meg fjernkontrollen og går mot vinduet. Kikker ut for å se om det er noe der ute eller at jeg innbilte meg at det var noen der. Det virker som det er noen utenfor. Får ikke ordentlig sett. Det er noen busker i veien. Lener meg litt til venstre og ser en flokk med uniformerte folk ved døren. Plutselig blir døren sparket inn. Dem kaster seg inn. Dem er tungt bevæpnet. Slenger meg i gulvet. En person presser kneet i ryggen min og sier.

- Det er dyrepolitet!

- Dyre politi? Hvor mye skal dere ha?

- Vi er ikke dyr i valuta. Kun av en animalsk art. Her er det ikke noe økonomisk. Du vet. Voff voff, mjau, mjau.

Han lager noen underlige grimaser. Tror han prøver å lage dyrebevegelser. Bevegelsene var ikke gode. Må la viljen tolke dette som noe viktig ellers blir det bank. Oppfører meg slik at han tror at jeg forstår hva han driver med. Kan ikke stå her å drive med kunstnerisk kritikk, når personen har noe hard han kan slå med.

- Å, nå forstår jeg. Men har ikke noen dyr.

Ser at politimannen blir veldig skuffet. Men blir med ett vill i blikket. Men han prøver å skjule det.

- Pokkers! Feil adresse igjen. Eller har du en katt?

- Nei. Hvorfor det?

Politimannen står men senket hode og ser veldig skuffet ut.

- Har fått tips. Mer rykte fra en eldre dame. Den anklagede skal angivelig ikke klappe katten hver dag. Kun smeker den av og til. En seriøs forbrytelse.

- Jeg har ikke en katt. Det kan være en katt i nabolaget jeg hilser på.

- Jasså, du innrømmer, endelig! At du har hatt omgang med en katt.

- Ja, men den er ikke min. Det er fru Brekkstad sin.

Politimannen freser og sier.

- Pokker, det hurpa! Det var hun som ringte inn. Har hun ett nag til deg?

Skvatt til. Måtte tenke litt og svarte.

- Hun er konstant sur og slenger ut ord som respekt for de eldre og noen lignende. Så du kan tolke det deretter.

Det glødet i øynet til politimannen og det kommer fram ett glis.

- Ok. Her må vi prøve ut noen politivold. Mener. Uttrykningstest. Hør her. Vi har adressen. Kom vi stikker. Vi sender deg regning på uttrykningen. Ikke dyr men nå økonomisk. Vi er jo ikke noen dyr.

På noen sekunder var alle ute. Mange biler starter. Hører sirene blir slått på og ble borte på ett blunk. Var noe sjokkert av dyrepolitiets behandling. Jeg måtte få roet meg ned. Slo på radioen for å få noe annet å tenke på.

- Her på radioen. Radioen med ett ett tall i seg. Vi snakker med Hildegunn Gaalstad. Hun er medlem av regjeringen. Du og andre folkevalgte har fremmet for at staten kan straffe nordmenn i utlandet.

- Ja. Vi mener at andre land må følge våre lover. Vi kan og vet mye bedre enn andre. Spesielt jeg har mer forståelse på dette enn andre.
Se på protitusjon. Selv om det er lovlig i utlandet. Straffer vi dem. På lik linje bør vi også straffe dem som kjører fortere enn hundre kilometer i Tyskland. Selv om det er frifartsgrense noen steder der.

- Så du mener at det er viktig at man straffer slike personer. Som i bunn og grunn gjør en lovlighandlig i utlandet.

- Det er rett og rimelig. Her er det en morsk. Nei. Norsk lov som går foran alt.

- Og hva mener de om våre nye landsmenn. Slik som muslimer. Dem følger shaira lover. Selv om dem bor her i norge.

- Jeg kan ikke se at disse utenlanske muslim svina skal kommer hit. Mener og tror at dem skal ha sine egne tradisjoner og oppfatninger på rett og galt. Hvor arrogant er det. For en oppførsel. Har dem ikke respekt for andres landslover og skikker.

Slo over til en annen kanal. En tittel kom opp “Elleve prøver å bryte grenser”. En forteller stemme sa.

- Elleve deltakere med helt ulike egenskaper er her for å kunne fullføre en ekspedisjon.
Deltakerene har ulike mentale hemninger. Mange humørsvigninger. De må ville mer. Yte mer. Samarbeide mer. Mer enn det andre tror at det er mulig. Men klarer dem det?

Deretter kom det opp ett bilde av en militær som hadde noe vilt uttrykk.

- Vi har Major P. Aranoid.

- Dem kommer! Dem kommer! Hva skal vi gjøre?

En sleip og kvalm person ble vist som neste person.

- Etteretningstjenesten PSST ved Pål Drekker.

- Det jeg sier er alltid sant. Tro meg månen er en gulost.

Noe arrogant person ble presentert i ett kontor.

- Politiker Berit Drag.

- Jeg er kun på tingen for å få full pensjon.

Å nei enda en arrogant person dukket opp.
Personen ble vist med en ordførerkjede rundt halsen.

- Ordfører Svein Vindel.

- Det er rett og rimlig å ta penger fra kassa og gi lån til en nevø. En million er ikke mye. Renter. Det kan han selv bestemme. Eller når han selv skal betale tilbake.

Ny person. For meg virket det som det var ei rødstrømpe som virket kronisk sur.

- NAV leder Britt Ugle.

- Ser jeg en person som faller om. Hjelper jeg ikke til. Det står ikke i min stillingsinstruks. Under min verdighet.

En med blåfrakk og stor BF kom inn fra høgre siden i en gate.

- Parkeringsvakt Judith Charolais

- Vi må følge lover og regler. Det er livet. Ha makt!

En annen kom inn fra vestre siden i samme gate.

- Tyttebærpoliti Ronny Voldberg

- Jeg er en taper. Men å ha denne uniformen gir meg makt! Makt!

Ett staselighus ble vist. Inn i en barokkmøblert stue. Inn kommer en prippen person inn.

- Hofansatt Liv Vidje

- Jeg er veldig viktig. Jeg snakker med kongen. Det gjør ikke du. Jeg er ett bedre menneske enn deg.

Nå ble det vist ett kirkebygg. En kvinne med ett tomtblikk satt å ba i ett hjørne.

- Nyfrest kristen Sonja Såda

- Du vet. Kristne er mer viktigere enn andre.

En pub med mange tomme flasker og en trøtt person hevet hodet.

- Sportskommentator Arne Rolf Carlsen

- Er det forsatt spirt her? Kan ikke snakket uten sprit i kroppen.

I ett gatehjørne til ett kjøpesenter står en person

- Brille-stylist Christer Johnsen

- Jeg åpnet ild da jeg ikke fikk bacon på hamburgeren.

I skranken på ett hotell står ei lita jente med lite hjerne men med store bryster.

- Parasitt hotell deltager Therese Dohjem som bare møtte opp.

- Jeg, ass. Kastet klærne, ass. Med engang, ass. Jeg ankom Parasitt hotell, ass. Gikk rett i søppla, ass. Hadde ikke brukt dem engang, ass.

Slo av fjernsynet. Gikk og satte på meg jakka. På vei ut holde jeg på å kollidere med to eldre mennesker. Begge var veldig skrøpelige og begge hadde ett glassaktige blikk. Dem var noe skremt. En av dem dro fram en lapp og gav meg den. Trolig ett tegn på forsvar.

- Vi er fra jehovas vitner.

Sa en av dem. Jeg tenkte. Takk for dette. Det er nok av skrullinger på fjernsynet eller i radioen. Nå må jeg også konfrontere dem også. Det er ok å ha dem på avstand. Å ha dem rett i trynet er ikke noe særlig hyggelig.

- Hva vil du?

Sa jeg litt bryskt.

- Vi inviterer deg på ett møte. Her er lappen. Så vil vi dra.

- Takk, men jeg vil ikke ha den.

Men siden dem var så hyggelig. Ikke mase om veldige dårlige påstander. Tok imot lappen. Låste døra og gikk. Dem sto litt paff da jeg bare gikk. Men dem forlot mitt hus da jeg ikke på noen måte ville returnere dit. Hadde lappen i hånden. Kikket på hva det var. Det var ett bilde av jorden med mennsker uten på. Begynte å lese. Det sto “Millioner kommer, kommer du?”. Mye svada om ett eller annet. Noe om høytid for å minne om Jesu. Så gled det over til Kristi. Noe om liv og død. Disse Jehovas vitner må være noe morbide. Men at det skal komme til millioner til ett sted, som ikke klarer å ha plass til mer enn tyve stykker. Vel man må være sterk i troen hvis man klarer det. Det minner meg om det Ola postulerte om Jesus fem brød og to fisker. Han sa til meg for en god tid siden.

- Du vet hvorfor Jesus klarte det?

- Nei. Det er kun bare en myte.

- Det kan være faktisk.

- På hvilken måte?

- Forklaring på dette er at folk er høflige hvis man blir tilbudt noe uspiselig. Da Jesus dro fra brød og fisk. Var brødet full av mark og fisken var råtten.

- Aha. Så du mener at dem ikke ville spise det.

- Stemmer, dem ville heller si. Beklager men jeg er mett.

- Så hendelsen skjedde. Ikke en myte?

- Fra dette perspektivet kan hendelsen være sann.

Jeg kom også på noe annet han sa. Mer viktigere, veldig viktig. Han sa dette.

- Over til noe annet. Du vet at øl er egentlig flytende brød. I England bruker man noe som heter isinglass. Egentlig er det en fiskeblære. Her er det igjen brød og fisk. Det kan være øl som ble servert.

- Ja! Også dette er en viktig avsløring. Måtte ha vært noe tynn hvis den skulle mette mange.

- Jeg har forklringen. Det kan være at de fleste var avhold. Dem ville ikke ha noe. En oversettingsfeil. Ikke mett men er avhold.

God ide med gode tanker. Nå må jeg ha noe å drikke. Blir tørst av å tenke tilbake på fisk og brød.

Marcus Dahl sine siste dager i friheten! Dag 5

Dag 5.

Dagen går. Ikke mye å gjøre. Setter på fjernsynet for å se om det er noe å se på.
Å nei. Ikke ett nytt tullete program om en eller annen underlig skrulling som mener at mote er livsviktig. Fikk med meg at det er Per Spjook. En klesdesigner som har en frisyre med ett noe futuristik “look”. To rettklippede trekanter. En på hver side. Skrur opp lyden for å høre på hva som blir sagt.

- Jeg baserer mine klær på lettplastfolie. Som er sydd på modellene med varmluft. For å fremme modellens former.

Underlig. Kan ikke se noen form for former. Ser ut som en anorektisk ungjente. Brått tar en av modellene fyr. Noen kommer stormenede til med ett brannslokningsaparat. Hun blir sprøytet full med skum. Det fosser ut i alle kanter.

- Perfekt! En fantastisk kreasjon. Ut med henne på catwalken!

Hyler Spjook og kysser sine fingetupper flere ganger. Den skumfylt modellen blir ledet noe sjanglende ut. Slår av fjernsynet. Er noe irritert. Hva får folk til å betale mange penger for dette? Man må være noe lettlurt. Må gå ut for å få ut noe av stresset i kroppen. Hvorfor kan ikke jeg tjene penger på noe tull. Det eneste jeg klarer er å få penger fra staten. Sjekker først om det er noen som er utenfor døren idag. Bra ingen. Får løpe til nærmeste pub eller ett annet drikkested. Det blir ikke mye løping. Det er heller ikke lett trim man utfører. Mer en rask gange. Må stoppe av og til for å få igjen pusten. Etter noen stopper. Både for å få igjen pusten og kontroll over psyken. Var jeg framme ved en pub jeg ikke er så ofte på. Må holde meg fra de kjente stedene. Er noe bannlyst der. Denne puben het “Rakablakk” og eier er fra pakistan. Der selger de for det meste smulgergods. Kan man koden. Får man det istedenfor det lovlige ølet. Til en langt lavere pris. Noe som passer for meg veldig bra. Åpner døra og sier.

- Hei Mogli en øl på bestilling.

- Skal bli. Inch'allah.

Han dro fram en Tyskie fra ett hemmelig rom i ett skap. Helte ølet i ett glass. Ølboksen kastet han ned i en søppelpose i det hemmelig rommet .

- Ser at den er langveis fra.

Sa jeg og smilte.

- Ja, her har vi både lang og kortreist øl.

Betalte og gikk for å se om det var en plass man kunne sitte. Det var noe fullt. De fleste som satt der var noen slitne folk. Jeg kunne se at mange av dem var seriøse drankere, topptrente. Ikke amatører her. I ett hjørne så jeg en kamerat. En jeg ikke hadde sett på lenge. Han så noe fjern ut. Så ut av vinduet. Jeg gikk fra og sa.

- Hei Jonas. Hvordan går det?

Det tok litt tid før han svarte.

- Å er det deg Marcus.

- Stemmer det er meg. Det var det sist jeg kunne se når jeg kikket meg i speilet. Du ser ikke helt i fyr og flammer.

- Ja. Det er ikke noe dans på roser her.

- Men når man danser på roser bør man holde seg unna tornene.

- Rosen Zephirine Drouhin har ikke torner.

- Zepp? Ikke det enkleste ord å huske.

At Jonas kan slike ord har sin forklaring. Han er gartner, en lidenskap som ikke har noen grenser. Blomster er noe han kan. Roser er en av hans favoritter. Kan legge ut om roser i flere timer.

- Du ser ut som en person som har blitt tilbudt en god kake. Men når man blir presenter noe, er det en kuruke.

- Kan si noe i den retning. Ikke min lykkedag.

- Vennligst gi litt informasjon. Er noe blank her. Du vet at det er noen årstider siden vi snakket sammen.

- Ok. Du vet jeg og Anne er gift.

- Ja, det glemmer jeg ikke. Så mye du drakk og du rotet med en av blomsterpikene. Anne var ikke den blideste bruden i verden da. Og da Svenn, Annes far, gikk amok med kjøttøksa.Da han ikke fikk mer sprit til drikke. Ja. Jeg husker det. Klart godt. Vident kjent.

- Det har skjedd noe i dag. Som ikke jeg er glad for.

- Hva mener du? Noe som har skjedd?

- Jeg kom hjem tidlig i dag. Fant at døren ikke var låst. Stusset. Kona alltid låser. Gikk inn og ropte på kona. Ikke svar. Stusset over at det var noe annen lyd enn vanlig. Mye ekko. Da så jeg det hele. Hele huset hadde blitt tømt. Gikk fra rom til rom. Ingenting var der. Det eneste jeg kunne finne var en lapp på soverommet. Leste den. På den stod det at kona hadde dratt. Hadde tatt med alt hun mente var sitt. Men hun eier da ikke mine underbukser? Men min kone. Min tidligere kone var noe grådig.

Jeg visste ikke om jeg skulle le eller gråte. Men jeg prøvde å være sympatisk og sa.

- Uff. Ikke bra. Men du fikk da ordentlig ryddet huset.

- Ja huset ble renset veldig bra. Det var også vasket. Hun har ofte bodd på hybel. Hun var en rev på å vaske seg ut. Sikkert gikk på autopilot.

- Jeg forstår at du ikke synger og danser rundt omkring. Da får vi drikke for å glemme våre problemer.

- Våre problemer? Jeg har problemer.

- Ok ok, jeg vil bare sympati drikke sammen med deg. En venn støtter alltid opp en venn i glede og sorg.

- Ja. Vi får drikke.

Han tok en skikkelig lang og dyp dukk i ølglasset og nesten tømte det. Det kom en tåre fram i øyet hans. Usikker på om det var av sorg eller at han hadde gapet over for mye og var på vei til å bli kvalt. Sikkert det siste.

- Anne var en skikkelig “bitch”. Hun maste og maste om bare tull. Det eneste hun gjorde var å se på Glamor eller Parasitt hotell eller noe annet skrot. Fikk ikke sett på noe jeg ville se på. Laget bare skrot til mat også. Man var mer sulten før du begynte. Det var bare grønt. Grønt skal man ha i hagen å se på. Ikke spise det!

Det var det siste. Han kan ta litt for mye inn når man drikker.

- Bra du fikk renset systemet med gudenes drikke. Da blir det bare proteiner til mat nå?

- Stemmer, kun kjøtt og kjøtt. Vil ikke se noe grønt på mils omkrets.

- Litt vanskelig for deg. Når du jobber med det.

- Jeg mener. Ikke på en tallerken. I jorden. Helt perfekt. Men ikke som mat. Jeg er ikke en drøvtrygger.

Jeg begynte å legge merke til en person som sto og smilte. Det var Ola. Han sa til Jonas

- Du mener at australias 'bush-tacker'. En larve eller mark er noe man higer etter?

- Pokker Ola det er kjøtt. Okse!

- Kjære Jonas. I norge skifter alle kuer kjønn. Fra å være en melkeku til okse etter slakt. Nesten ett mirakel.

Sa Ola og lo. Satt seg ned og forsatte.

- Engelske dronningen Victoria hadde en midje på hundre og tretti centimeter. Så underbuksene var noe store. Veldig store vil jeg si. Det er litt underlig at Victora secret har så små størrelser på disse små spretne damene. Dem skulle ha vært gigantiske rent historisk. Kanskje det er hemmeligheten. Bløffe om størrelsen.

Jeg svarte

- Kanskje det dem har bak som vifte egentlig er den korrekte størrelsen?

- Marcus. Vittig. Du forbauser. Må være noe i smuglergodset som hjeper deg.

- Ja. Må sikkert ta en eller annen dopingtest.

Bra å se at Jonas smiler. Han kommer med en kommentar.

- Jeg trenger å bli dopet. Skal slå både Lance Armstrong og John McEnroe.

- You can not be serious!

Sier både jeg og Ola i kor og ler.

Marcus Dahl sine siste dager i friheten! Dag 6

Dag 6.

Det ble en veldig fuktig dag i går. Så jeg tror jeg best holder meg hjemme i dag. Får slå på fjernsynet. Da får jeg tiden til å gå. Finner fram fjernkontrollen og trykker på på-knappen. Bommer, etter noen flere forsøk traff jeg på-knappen. Står og ser fjernynet kommer på. Det flimrer litt i bildet. Etter en kort stund blir det ett klart bilde. Ser to veldig forskjellige personer i en jakthytte, sammen med en livlig report. Reporteren har en svær isbjørn jakke på seg og en BF på hodet. En grå depressiv person sitter og sturer i luften. En annen. Noe mer fargeglad og ivrig. Var ikke helt med hva som var temaet for dette programmet eller reportasjen, eller hva dette kunne være for noe. Satte meg ned og skrudde opp lyden.

- Vi ser at dere driver med en meget spesiell ekstremsport?

Sier reporteren til den ivrige .

- Vi driver med ultra ekstrem sport. Alt annet er for pyser.

- På hvilken måte? Kan du utbrodere det mer for våre seere?

Spør reporteren.

- Jeg bruker dynamitt som vedkubbe. Sammen med sprenghetter. Dyrt. Men mye spenning.

- Dette er en sport som man hører lett?

- Stemmer. Så man må passe på ikke fise når man legger inn ved i ovnen? Kan gi lett en fortenning.

- Man bør ikke gjøre det til en sport.

Reporteren prøvde å være litt humoristisk.Den grå triste personen så opp og sa.

- Livet er trist. Akk ja. Veldig trist.

Han ytrert det med ett langt og tungt sukk. Deretter lot tungen gå rundt løpet på en hagle. Slo over til en annen kanal . Fikk dette rett i trynet. En reportasje til. Men her var man på en åpen slette med mange oppgravde hull rundt seg.

- Bjarne Solstad. Kan de fortelle om de forskjellige typer av arkeologi de og deres kollegaer utfører. Det som er en del av deres arbeid?

- Ja det kan jeg gjøre. Jeg kan fortelle at vi har blant annet undervannsarkeologi, luftarkeologi, radararkeologi og krigsarkeologi. For å nevne noen.

- Krigsarkeologi. Spennende. Noe ukjent for meg. Kan du fortelle mer? Kanskje også utbrodere dette mer? Kan de fortelle for menigmann hva dette er for noe?

- Det hele startet under Napoleonskrigene. Det er kjent at de franske styrkene hadde med seg arkeologer. Spesielt er dette kjent i felttoget mot Egypt. Der man gravde litt for å finne gjenstander. Og så fyre av noen skudd mot fiende. Eller FI som man sier på militærspråket. For deretter å fortsette sine arkeoligiske utgravninger.

- Interessant. Og det har du også drevet med? Krigsarkeologi mener jeg.

- Mange ganger. Ta for eksempel i Irak, sivilisasjonensvugge. Der var jeg med i slagene på amerikansk side. Der hadde jeg store vellykkede utgravninger.

- Kan de fortelle mer? Dette virker veldig interessant.

- Var med på utgravningene. Til vår overraskelse. Der vi fant bruddstykker av Gilgamesh. Men på rim.

- Du store verden. For ett funn! Men jeg har ikke lest eller hørt om noe slikt funn i noen nyhetsmedia eller fra faginstitusjoner?

- Nja. Det ble ikke så vellykket. Selve utgravingen var vellykket. Men til slutt var det ikke det. De amerikanske soldatene trodde at dette var en latrine. Så det ble bare dritt av det.

- Så det endte med en drittjobb.

- Rett og slett dritt jobb. Spesielt når amerikanerne nektet på at dem hadde gjort det. Vi fikk til svar at USA aldri gjør feil og vil aldri si unnskyld.

Pluselig så ble det en veldig endring i reporterens oppførsel. Det klikket fullstendig for reporteren.

- Hva er det det du sier?

Skrek journalisten. Var vill i blikket og han frådet så mye så det rant guffe ut av munnen hans.

- Ingen skal si noe stygt om amerikanere. Dem gjør ikke noen feil. Dem er perfekte. Dette er jeg blitt trent på ved journalisthøyskolen og blitt oppdatert da jeg ble ansatt som tv-reporter!

- Nå må du roe deg ned.

Svarte arkeologen.

- Jeg roer meg ikke ned. Det er ikke uten grunn at jeg har ”stars and stripes” underbokser !

- Hvilken logisk grunn mener du med dette?

- Sympati for USA har ikke noe med logikk å gjøre. Det er man kun drillet på. Alle journalist er blitt innprentet til å elske USA!

- Stein Morten Innfelt. Nå må du skjerpe deg!

Så ble det mye armer og bein. Jeg satt der og lo. Dette er bedre underholding enn “Jerry Springer Show”. Plutselig dukket det opp meldingen “Beklager teknisk feil”. Pokker. Når det endelig var noe å se på. Da blir det sensurert. Slår av fjernsynet og sjekker om det er noe å høre på radioen. Går til radioen og trykker på på-knappen og velger en kanal på måfå.

- Denne fotballkampen er så dårlig at man gav opp å spille.

Sport er ikke noe for meg. Neste kanal.

- Velkommen til PrepTre. Musikkprogrammet som tar lyrisk alt til nye høyder.

- Ja, Silje det stemmer. Desto mer disharmoni. Mer kunstnerisk er det.

- Akkurat, Harald. Manglende rytmisk og synkronisitet er også av det gode. Får en følelse av at kunsten lider.

Så satt dem på en sang som fikk Olga Marie til å høre ut som en krystalklar sopran.

- Fantastisk. For en innlevelse.

- Ja. Tenk deg dette. Platen er laget av knekkebrød. Her gir man alt for å fremme de kunstneriske høyder og følelser.

- Det finnes ikke ord. Jeg må nesten gråte. Gir meg dype dype empati til denne verdenskjente, ihvertfall i odda-området, artisten.

For meg var det en veldig stor følelse av lidelse. Slo av radioen. Går resolutt ut. Låster døren og trasker noe på måfå ut i byen. På ett hjørne, ved siden av matbutikken Rimlig sto en sortkledde gjeng. Dem virket noe sleipe og selvhøytidig. Jeg gikk mot dem for å se hva dem drev på med. En av dem kom mot meg med ett fårete smil og sa.

- Vi er fra foreningen Sleipisk.

Han la håndflaten over det sleipe håret og dro håndflaten bakover.

- Foreningen. Sleip hva?

- Foreningen Sleipisk. Vi er en gjeng viktige personer som fremmer at alt hva staten sier er sant. Slik som det er ingen konspirasjon mot Saddam Hussein. Alt er fakta.

- Noe mer?

- At NASA aldri lyver. Er det noen avvik som dem fremmer. Kaster vi over og kaster søppel på dem som betviler NASA.

- Så dere virker ikke særlig seriøs.

- Hva er det du sier. Vi er meget seriøse med å slenge dritt på andre som ikke har sammen mening som oss.

Det stemmer tenkte jeg. Så at han hadde ett kvalmende flir. Hans brylkrem smurte hode glinset i solen. Han var så ufyselig at selve “Old Nick” virker sympatisk. Jeg får ta med meg noen av hans brosjyrer. Bra at brosjyrene ikke var glanset. Dette er noe jeg kan bruke til toalettpapir.

- Beklager jeg må dra. Kan du gi meg noen brosjyrer?

- Her er noen. Bruk dem til noe nytting.

- Det skal jeg gjøre.

Sa jeg med ett flir om munnen. Det var ikke en løgn. Går videre for å kikke litt i noen butikkvinduer. På vei mot en butikk la jeg merke til en reklameplakat som rullet. Der sto det. “Slagbladet. Personer for en eller annen form for hjerneskade”. Det kan stemme. Man må ha virkelig ha hjerneskade for å lese Slagbladet. Det er verre enn foreningen Sleipisk. Noe kniving vil det være mellom disse to. Men Slagbladet tar kaka. Går noe videre nedover gaten. Så en konsertplakat. Hadde rødskrift på sort bunn. Plakaten listet opp forskjellige spillesteder. Det tok litt tid før man fant ut hva bandet het. Band heter “Noter i eng og seng”. Jeg tenkte at det var mer unoter for meg. Fikk dette inntrykk ved å se på hvordan dem så ut. Alle var kledd i en eller annen form for note notasjon. Ble plusetlig så sulten. Må ha noe å spise. Går nedover vegen og til venstre. Ikke her. For dyrt og det var her jeg ble kastet ut. Eller lå i søpla for å være mer korrekt. Går videre. Så MørkDonalds. Ikke her heller. Her selger dem kun kugalskap.Men så i ett hjørnet var det en kebabsted. Bra, veldig bra. Her kan jeg ta noe ekte halal-gris, man kan skuffe ned i brødboksen. Har en rolig trav ned mot stedet. Åpnet armene og takket en eller annet gud. Inn og så at det var mange i køen. Men fikk raskt bestilt en stor kebab med mye saus, sterk saus. Den er så man sterkt at man ikke har noe smak i munnen på flere dager. Gikk bak i ett hjørne. Stod der og ventet på mitt manna skulle komme til meg. Kikker rundt omkring på stedet. Det var en typisk kababsjappe. Ikke mye møblert. For det meste må man stå å vente varene. Men det er en stor klokke som dekker en hel vegg. Hadde mange farger som blinket i alle retninger. Står og ser på den for det meste av tiden. Det tok litt tid før jeg forsto at min kebab var alledrede ferdig. Klart til å bli spist av meg. Kastet meg over kebaben. Sausen brant veldig godt i halsen. Det var også mye halal-gris også. Merket at noen flyttet seg i avsky. Det brydde jeg ikke noen om. Smattet i meg kebaben og fikk tørket meg ordetlig før jeg gikk ut. Nå er jeg god og mett. Dette er noe annet enn det jeg spiste for en tid siden. Det var en thai suppe. Var også god og sterk. Men suppen hadde en noe ekkel sleng på den. Fikk en følelse at man hadde smakt på kattpiss. Smaken fra ett kattedyr gikk ikke vekk med engang. Det tok nesten to dager før den var borte. Nå er jeg klar til å drikke nesten hva som helst. Til og med Bud eller Michelob kan gå ned nå uten problemer. Ingen vits i å drikke noe med smak . Vil nå aldri kunne kjenne igjen noe smaker på veldig lenge. Det er bare å dra på “Kaktus”. Der skyller dem kun glasset. Hvis man er så heldig. Vaske det er for dyrt og for prippent. Vil ikke merke noe. Den eneste grunnen til jeg havner eller går til “Kaktus” er at det er veldig billig. Men man kan få tyfus eller andre tvilsomme sykdommer påkjøpet. Ikke nå. Nå er jeg beskyttet. Fikk brukt mine apostlenes hester en kort stund. Kaktus kom nærmere og nærmere. Åpne døren og over dørstokken. Falt litt inn. Jeg nesten dyttet over ende en person i baren. Dørstokken var litt høyere enn forventet. Fikk noe sure blikk. Det bryr jeg ikke om. Her skal det drikkes. I ett mørkt hjørne så jeg noe kjent. Han satt i ett hjørnebord og brukte rørpinner og lakmuspapir før han tok tak i glasset for å drikke den. Jeg kjøpte en øl og gikk mot ham og sa.

- Tom sitter du her og driver alkymi?

Han så opp gjennom sine colaglass tykke briller og sa.

- Man kan ikke ta risker her. Her bør man ta noen tester før man tør drikke det som blir servert.

Tom Midglid er en kjemiker. Han må alltid ta tester og notater på alt han tar i seg.

- Den kebaben jeg hadde i meg for ikke lenge siden vil drepe det meste. Kebabsausen var veldig kraftig. Her var det ikke habanero. Vil ikke være forbauset hvis dem har hatt saltsyre i den.

- Ikke fluoroantimonisk syre?

- Hæ?

- Fluoroantimonisk syre tar knekken på det meste.

- Du og dine kjemisett.

Tom forsatte sine kjemiske tester og eksperimenter. Jeg satt meg ned og hørte en radio sto på. Det var nyhetene. Ja. Jeg kan vel lyttet på nyhetene. Ikke annet å gjøre akkurat nå.

- Advokat Anne Bragder, hva er din klient anklaget for?

- Hun skulle bare lage sjokolade drikke til seg selv. Nå står hun tiltalt fordi hun brukte for gammel kakao. Dette ble avslørt via angiveritjenesten 5706. Få penger for hver tiende angitte.

- Aktor mener at dette er en kritisk og alvorlig sak. Bruke matvarer utover datostemplingen er kritisk. Kan du utdype dette Aktor Kristine Langogslett?

- Loven er klar på dette. Er det over datostemplingen er det forbudt å bruke den i mat.

- Hva med edikk?

- Ja, den skal vekk.

- Men edikk er i bunn og grunn uendelig holdbarhet.

- Her må man følge loven. Logikk er ikke temaet.

-Takk for det Kristine Longogslett. Aktor og styremedlem i matprodusenten Altmat.

Det ble ikke så mye å drikke på. Ble alltid avbrudd av Tom. Måtte vente på at testene ble fullført før man kunne få i seg en liten slurk. Tom har et drikkeproblem. Veldig alvorlig drikkeproblem. Får ikke i seg nok.

Marcus Dahl sine siste dager i friheten! Dag 7

Dag 7.

Solen slår inn og jeg våkener. Noe unormalt. Ikke noe bakrus eller skallebank. Må ta det som en gave. Ny dag og mange muligheter. Trolig mer umuligheter for meg. Først i dusjen og få på meg klærne. Når det er gjort. Så spiser jeg litt frokost, videre er det å se på fjernsynet. Er det er en tulling eller en landsbyidiot på fjernsynet i dag? Eller kanskje noe verre? Gjør det jeg må gjøre. Fyller opp en ekstra kopp kaffe og går inn i stua. Setter meg ned og finner fram fjernkontrollen. På med fjernsynet. Ser en gjeng med dresskledde mennesker som synger i kor.

- Bank aid er en innsamling til vanskeligstilte bankansatte.

- På hvilken måte?

Hører jeg en reporter si.

- Vi bankfolk får bare smuler. Har nesten ikke noe å leve av.

Han tar opp en flaske Bollinger og sipper av den og snur seg til reporteren

- Se! Her må jeg drikke dette!

Han ser inn i kamerat og peker på glasset.

- Må i rettferdighetens navn få lov til å drikke Moët & Chandon eller Krug Brut daglig.

- Ja, det er forferdelig.

Sier reporteren. Han hadde en klump i halsen.

- Og vi kan ikke ha noe annet enn Armani å gå med. Noe annet ville være under vår verdighet.

- Det er forståelig

Reporteren snur seg og kikker inn i kamerat og sier.

- Så hør folk. Alle landsmenn! Ring inn og gi penger så det svir. Disse stakkarslige mennesker trenger alt du har.

Så gråter reporteren en tåre.

- Gi! Vær så snill. Gi. Dem trenger det virkelig. Det er så veldig synd på dem.

Han sier med mange hulk og stønn. Så starter reporteren å hyle.

- Jeg gidder ikke å vaske klær. Kaster dem og kjøper nye. Mye bedre. Jeg er med på å hjelpe til med resirkulering.

Sier en av bankansatte. Mens han smattet på en kjeks med Beluga kaviar. Reporteren nesten kollapser av sympati.

- Hør! Hør! Han driver med resirkulering. En riktig og edel person som alle trenger å se opp til. Gi! Gi!

Det var nok med dette kvalmende sprøyt. Jeg slo over til en annen kanal.

-Selve fullekjørende vogntogsjåfører er sjokkerte. Ekstremt mange sterkt berusede politi var ute i Nordland i helgen. Dette sjokkerte selv garvede yrkessjåfører. Politet var så full at dem ikke klarte å holde fram politibeviset. Forklaring var en kombinasjon av forsamlingsmøte og prøvesmaking av Vinmonopolets vareutvalg for politibetjente sammen med tollerne. Under slagordet “vit hva smuglerne har med”.

Ja. Politi kan også være full på jobben. Men over til en ny kanal. Dette ser bedre ut. Det virker som en form for naturprogram eller overlevelsesprogram. Ser at det er en stifinner. Han går å søker rundt omkring ørken. Virker som det er fra Australia. Han tar opp enn ølburk. Ser lenge på den og sier.

- Sivilisasjon tre dager i nordøstligretning. Der er det VB og trolig Tooheys. Vi drar dit.

Dette virker som ett perfekt program. Veldig kunnskapsrik. Ble uheldigvis avbrutt av en reklame. Ser at det er ett IT firma som forteller at dem er noen surrehuer. Møter aldri opp og kan ikke det dem selger. Overpriser og lurer kunder med produkter dem ikke har behov for. Slagordet gikk hele tiden.

- Vi vil være ærlige. Du vet. Kæll. Ærlighet varer lengst.

Endelig var reklamen over. Tilbake til det ultra viktige naturprogrammet. Eller om det er overlevelsesprogram. Bryr meg ikke om det er det ene eller det andre. Dette er viktig informasjon for folk i nød. Må kunne viktige overlevningsmetoder dem har i australia. Selv om jeg ikke har mulighet til å komme dit. Men pytt. Vil bare se på det. Ser at dem nå er ved vannhullet, det vil si, puben og drikker en øl med stil og glans. Satt der og ble tørstere og tørstere. Man kan forstå at man blir tørst i Australia. Videre gikk det over til “bush tucker”. Her var det mye rart. En kokk tipset om å grille rotte. Han sa at det er ikke så farlig. Smaker det samme som kylling. Kokken ytret en form for reklame. Han sa:

- Kentucky Rat taste the same as Kentucky Chicken.

Jeg kan forstå dette. Men jeg vil tro at rotten vil smake bedre. Det som var trist var at programmet sluttet. Hadde ønsket at den holdt dagen ut. Men det viktige naturprogrammet fikk bare noen timer til å gå. Det ringte på døra. Hvem kan det være? Ikke noe grunn å gjette. Dette er som en julekalender. Man vet ikke hvilken skuffelse som vil dukke opp. Gikk og åpnet og så ei dame stå på trappa. Hun så ut som en ultra rødstrømpe.

- Jeg lurte på om det var ok å komme inn?

Hun var ikke noe å se på. Sur og virket noe iskald. Men jeg sa ok og hun kom inn.

- Vil du ha noe å drikke? Kaffe?

- Nei. Har du te? Helst en eller annen form for helsekost te.

Jeg tenkte at gress har jeg ikke på kjøkkenet. Kun på plenen.

- Beklager. Jeg har bare vanlig te. Er det ok?

- Det får gå.

Helte noe vann i vannkokeren og kokte det opp. Dro fram en kopp og spurte

- Skal du ha sukker i den eller?

- Nei. Ikke sukker. Det er ikke bra for naturen eller kroppen. Vil påvirke min holotropiske pust.

Skrulling tenkte jeg og puttet teposten i koppen og gikk til henne. Satte koppen i front av henne. Hun virket mer surere enn tidligere. Var noe usikker på grunnen.

- Jeg ser at du har noen snusk.

- Hva mener du?

- Her. Pedal magasin! Virkelig snusk.

Pekte hun og ble surere og surere.

- Det er sykkel. Antar at det er noe annet enn du sikter til. Sykkel. Mekanikk. En kamerat eier bladet. Han er sykkelfantast glemte den her for noen måneder siden. Dette er julenummeret. Han var noe ivrig til å vise meg ett eller annet i den.

- Ops! Det er olje jeg mener. Snusk.

Hun forsto at hun hadde dritet seg ut. Men prøvde å skjule det.

- Ja, kjedeolje er noe klin.

Svarte jeg. Noe usikker på denne humørsvingningene.

- Stemmer. Meget snuskete.

Lo hun når frenetisk. Hm. Må jatte med de folkene som er noe mentalt ubalansert. Må hold meg litt på avstand. Kikker om det var noen form for rømningsvei. Bør alltid sjekke slikt før man møter noen som ikke er helt klar i nøtta. De fleste var forbi henne. Ikke bra. I nød var det å hoppe igjennom vinduet. Sitter der på nåler mens hun drikker opp teen. Var ganske glad da hun sier at det var på tide å gå. Hadde vært noen minutter til hadde jeg stupt ut av vinduet. Nå sparte jeg penger. Min mest fornuftige rømingsvei var igjennom vinduet. Det ville medført til ett knust vindu. Da må jeg ut med penger til nytt vindu. Kanskje en tur til legevakta også. Jeg fikk geleidet henne ut. Men på trygg avstand. Hun takket og gikk ut døren. Huff. Skjelver mye. Dette var skummelt. Får roe meg ned med å lytte på radio. Det kan trolig hjelpe. Setter på radioen og fikk valgt inn en kanal som hadde noe med natur å gjøre. Stoppet opp og syntes dette var av interesse. En villmarksperson anbefaler sprit. Fordi den inneholder mye karbohydrater. Er perfekt for ulent terreng. Kjell Beruselsen var navnet på denne villmarksekspert. Kjell kunne beskrive godt og billedlig. Ved å ha spirt i kroppen. Det var ett medium for automatisk å kompenserer for ulendt terreng.

- Denne spiritus har den fantastiske egenskap. Dumper i terrenget er ikke noe problem. Spriten gjør at kroppen føler at man går på flatt terreng. En form for gyroskop. Fantastisk!

- Takk til dette herr Kjell Beruselsen. De gir en god og fornuftig forklarling på alkoholens påvirkning på geologiske avvik. Kan De fortelle mer om andre naturopplevelser? Hvis mulig i din tilstand. Kunne gi oss lyttere en god og utdypende forklaringer?

- Jeg vil også si at natur er livet. Man må være endel av den. Jeg er den som drar hundesleden selv. Jeg gjør dette for å være nær naturen. Må følge nøye med hvordan hundene føler. En viktig innlevelse.

- Takk igjen. Herr Kjell Beruselsen. Men beklageligvis må vi over til studio. Fikk noen oppdatering at noe viktig har skjedd.

Med ett dukket det opp en vignett og en nyhetsmelding som rapportere dette.

- Vi må avbryte all former for oppsatte program. Både på tv og radio. Vi har fått inn en veldig viktig melding. Det femte forsøk på kretsmesterskap for pensjonister i langrenn er blitt satt opp igjen. Vii går derfor direkte over dit.

Jeg automatisk slo av radioen og bannet høyt.

- Hvor i all verden skal dette skje! Når det er noe bra på radio. Da blir det avbrutt.

Slår hardt i bordet så alt hopper omkring. En smerte brer seg i hånden. Det var en tegnstift jeg hadde truffet. Gud så vondt det var. Jeg prøver å dra den ut. Må lirke den ut. Gjør enda mer vondt nå. Banner høyt og sender onde tanker til ledelsen for radio og fjernsynet. Må ut på toalette for å se om det var noe igjen av plasterrullen jeg hadde kjøpt for noen år siden. Fant den bak noe såpe og munnvann. Det var en liten stripe igjen. Måtte ut på kjøkkenet. Åpnet en skuff og dro ut en saks. Klipper til en stripe og setter på plasteret.

- Nå må jeg ha noe å lindre smertene med. Ut, Ut og drikke.

Tar på meg jakken. Åpner døren. Går ut. Lukker døren og låser den. Går resolutt mot første og ikke beste pub. Jeg entrer "shaking mussels and disco". Mye dunka dunke musikk. Det gjorde ingenting. Må nesten skrike til ei av de som sto der og hang.

- En dobbel whiskey!

- Hva?

Svarte hun og så ut som ett spørsmål.

- En dobbel whiskey!

Ropte jeg høyere.

- Hvilken whiskey?

Fikk jeg til svar. Måtte tenke meg litt om. Men istedenfor å rope ut. Må ha den nå. Fikk en ide. Jeg holdt en finger opp og gjorde en pantomine. Jeg simulerte at jeg spaserte. Hun stod der forsatt som ett spørsmålstegn.
Hvilken idiot er dette tenkte jeg. Jeg skreik.

- Johnnie Walker!

Musikken hadde plutselig stoppet opp. Det var mer eller mindre en liten eksposjon. Hun skvetter tilbake. Var usikker om det var meg eller det andre som skremte henne. Kanskje begge to. Hun tok for seg. Etter en kort stund snudde seg. Tok opp ett whiskey glass og helte opp det jeg ba om. Hun gave meg glasset og så litt morsk på meg. Betalte og tok glasset og drakk ned i en sleng. Ba om å få ett glass øl. Bra at høytalersystemet hadde gått føyken. En eller annen hadde mistet en flaske ned i forsterkeren og kortsluttet det meste.
Fikk en Heineken. Det får gå. Men jeg lurer alltid på hvorfor man på “trendy” steder ikke får glass. Må alltid tute. Kanskje dem forventer at vi skal spille på dem? Som en panfløyte. Ser meg omkring i det mørke lokalet. Kan ikke forstå at det skal være så mørkt. Trolig er det for å unnlate å vise at det ikke er vasket der på mange måneder. På ett bord så jeg ei dame jeg kjenner. Hun er noe prippen men kan være til tider være ok. Jeg går bort til henne og sa.

- Hei Trine Line. Lenge siden sist.

For meg virket det at hun hadde ønsket at det kunne ha vært enda lengre.

- Morn. Hva vil du?

Sa hun kaldt.

- Ikke noe. Bare høre om du ønsker å ha noe å drikke.

- Ikke nå. Men jeg kan ta ett glass vann.

Jeg la merke til en reklame på en eller annen form for rødvin på bordet. Løftet den opp og sa.

- Vil du ikke prøve denne?

- Nei. Det vil jeg ikke.

- Hvorfor det? Har du smakt den?

- Nei. Jeg har peiling på viner. Det smaker det samme. Blue Nun, Black tower og liebfraumilch. Smaker det samme. Så derfor smaker all vin det samme. Dette har jeg peiling på. Ingen tulling kan få meg til å tro noe annet. Husk at man trenger kun å lukte på det. Da vet man alltid hvordan det smaker.

Hvorfor må jeg alltid rote meg borti folk som ikke har en skrue helt festet skikkelig. Litt i tåke sa jeg litt høyet.

- En skrue løs.

- Hva mener du?

- Eh. En screwdriver. Vil du ha en screwdriver?

Sa jeg fort for å ro meg i land. Hun så litt morsk på meg, men sa.

- Ok. Hvis det var det du mente.

- Ja. Jeg henter den nå.

Snudde meg og håpet at det vil falle i god jord. Følte at det var mange skarpe kniver som haglet mot min rygg. Kom fram til bardisken og bestilte en screwdriver Ventet ved disken. Ville ikke snu meg. Men jeg følte at det var forsatt noen kniver som suste forbi. Fikk servert ett glass med screwdriver. Løfter glasset opp. Må snu meg. Husk å smile. Håper det klarer å bryte isen. Kunne ikke se at det hjalp. Gikk litt forsiktig framover mot Trine Line.

- Beklager at jeg gikk så sakte. Ville ikke søle.

En dårlig forklaring. Glasset var ikke fullt. Men det var det beste jeg kunne komme på.

- Takk.

Sa hun og tok den og smådrakk av den. Virket at det var ren sitron hun drakk. For det meste av tiden var å drikke. Det var ikke mye å si. Virket som en isfront eller mer en Berlinmur mellom oss. Konversasjonen var basert på enstavelsesord. En begravelse hadde vært mer liv i enn å være sammen med Trine Line.

Marcus Dahl sine siste dager i friheten! Dag 8

Dag 8.

Bra at det er en ny dag. Kom hjem etter noen timer på "shaking mussels and disco". Ikke noe jeg hige etter. Det eneste var at tiden gikk. Får se om såret er blitt bedre. Kunne se at det jeg er på bedringens vei. Bedre å holde meg hjemme i dag. Ligge i sengen å høre på radioen. Snur meg rundt og slår på radioen ved siden av sengen.

- Kaster du klærne feil? Lær den moderne og korrekte metoden.

Neppe. Jeg kaster ting helt perfekt. Neste kanal.

- Dette produktet er for bruk i naturen. Den er bra. Det blir kun tre ruker av det.

Hva var dette for noe. Ikke noe for meg. Neste kanal.

- Jeg var sulten.

- Takk for alt. Eller vi kan si maten. Husk Sara Jammer sin nye bok heter “Sulten i luften. En flyverinnes innrømmelser”. Hans du har en tatt for deg en bokserie. Hva heter den?

- Hvordan lage mat selv om man er ute i stiv kuling. Dette er en serie av naturbøker for sultne i allslags vær. Neste bok var i sludd.

Neste kanal. Det var bare mas på nyheten. Mest av nyhetene var om en same som hadde fått joiken sin stjålet. Etter nyhetene var det kunnskapskanalen. Får høre hva dem sier. Ok at det går noe tid. Bra å sløse bort tid. Det gikk litt bort i tåken. Jeg duppet av litt.

- Du som forsker, historiker og frimerkesamler. Har kommet med noen revolusjonerende oppdagelser. Kan De fortelle lytterne om hva de er?

- Etter lange og seriøse studier på toalettet. Kom jeg frem at Hemmingway ikke drakk sprit. Det var rødbrus.

- Rødbrus? Fortell.

- Ja og ikke nok med det. Han røyket ikke pipe det var lakrispiper. Se her. Det er tydelige bevis her på dette bildet.

- Dette er meget overbevisende. Litt vanskelig å forklare dette for lytterne. Men det er noe i det du sier. En liten kommentar og kritikk. Det finnes også bilder av ham røyke sigaretter.

- Men det var lakrissigaretter. Camel av merke. Se her. Klare bevis.

- Jeg ser det. Men bildet viser en dromendar?

- Ja. Men amerikanerne kan ikke se forskjell på en kamel og en dromendar. Enkel forklaring.

- Selv om det er vanskelig å vise bilde på radio. Må dere lyttere bare tro meg. Veldig revolusjonerende og bunn solid bevis. Hemmingway var ikke en hardbarka kar. Han var en feit svekling. Over til studio.

- Takk reporter Siven Svans. Nå må vi videre. Med flere fantastiske nye fakta. Her i studio har vi Mareitt Slimonsen fra foreningen Sleipisk. Dere driver med å avsløre konspirasjonsteoretikere. For eksempel de som mener at 7-11 angrepet var utført av en hemmelig del av regjeringen.

- Akkurat. Vi avslører og legger frem bevis som viser at alt som en regjering sier er alltid sant.

- Helt riktig, ingen statsansatt, politikere eller noen andre fra regjeringen vil lyve til oss.

- Det er 100% sant. Dem snakker alltid sant. Vi i foreningen Sleipisk har klare bevise at for eksempel Ben Laban var den som utførte 7-11 angrepet.

- Kan du. Mareitt Slimonsen fra foreningen Sleipisk. Vise oss dette en gang for alle.

- Fra dette bilde jeg har her. Ser vi en firkant. Dette er klart bevis på flyet LN-6454.

- Ja. Vi kan se firkanten. Litt liten. Hvor stor er den?

- Den er tre ganger fem piksler. Og vi kan se klart at det står LN-6454 på vingetippen. Ingen kan motsi noe annet.

- Litt vanskelig å se. Må legge inn all min reporter vilje til å tro på at regjeringen ikke lyver. Alt dem sier er sant.

- Ja. Da ser du det veldig klart.

- Men dette sier ikke at det var Ben Laban som utførte dette?

- Aha. Det er her disse dumme konspirasjonsteoretikkerne feiler. Det finner vi i stortingets Interpellasjon nummer 29. Se her. Vi finner først “Ben” i teksten ved ordet “plagg”. Du forstår dette er kode for å være skjult. Og husk at ordet “Ben” står før ordet “Plagg”. Det nesten skriker høyt til oss at det er han som har gjort det. Han er frontfiguren.

- Ja. Det er sant. Gode og klippefaste bevis. Fortell mer.

- Ordet “La” ligger inne i ordet plagg. Også noe skjult. Videre har vi ordet “ban”. Dette er fra ordet bank. Her tyder det på penger. Du forstår?

- Ååå. Ja. 7-11. Der er det penger. Gode. Gode bevis. Veldig gode bevis. Klippefaste bevis.

- Ja. Det er mer. Vi har ordet “hat” fra ordet hatt relatert til kvinnelige terrorister. Hvor mer bevis trenger du?

- Fantastisk. Dette er bombesikre bevis. Takk. Mareitt Slimonsen fra foreningen Sleipisk. Ingen kan si noe annet. Fantastisk. Over til studio.

- Takk. Men nå over til nyhetene. I Norge er det mange som er overrasket at det snør her.

Jeg må ha duppet av igjen fordi temaet hadde endret seg.

- Når en kvinne hører en unge gråter. Vil en kvinne ekstrahere melk. Jeg som mann har det samme.

Nok med kunnskap. Av med radioen og stå opp. Kan ikke finne noen nye eller rene underbukser, sokker eller shorter. Jeg må da konkludere med at i dag er det vaskedag. Samler sammen hva jeg finner her først. Kaster dem inn i vaskemaskinen. Av en grunn var det mest underbukser her. Fant noe som kunne vaskes liggende på kjøkkenet. Det også gikk inn i vaskemaskinen. Mye shorter i stuen. Også dem inn i vaskemaskinen. Det er trolig noe i gangen. Jepp noe her også. Tilbake til vaskemaskinen og legger det jeg hadde funnet inn. Er det noe mer? Kanskje jeg skal sjekke utenfor. Det har skjedd før. Åpner døra på gløtt først for å se om det er ingen ute og i nærheten. Bra at det ikke var noen utenfor. Ser at det er noe klesvask som ligger strødd ved siden av trappa og noe ut mot porten. Lusket meg ut og plukket det opp. Løper inn igjen og lukker døren hurtig igjen. Tilbake til vaskemaskinen. Inn med dem også. Det ligger sikker mer ett eller annet sted. Men det får være. Fram med tøymykner og vaskepulver. Husk å putte dem på rett sted. Tøymykner der det er en blomst. Av en eller annen grunn har dem brukt ett slikt tegn på tøymykner. Videre er det ikke i eneren. Men i toeren vaskepulver skal tømmes i. Fyller så det blir halvfult. Ser nok ut. Slenger igjen døra til vaskemaskinen. Velger program. Ikke kokvask. Heller hold meg til det laveste. Det er sikreste. Ellers må man ut å kjøpe nytt. Starter og ser på hva som skjer. Vasken gikk rundt og rundt. Sitter der og er fascinert. Dette er mye bedre enn Big-Brother. Her er det mye mer ting som skje. Til og med viktigere og mer intelligent. Sitter der en god stun d. Jeg går unna da sentrifugen satt igang. Hadde jeg sett igjennom sentrifugeprogrammet hadde jeg spydd. Like mye som en helgetur i fylla. Jeg får heller se om det er noe på fjernsynet. På med fjernsynet og der var det ett politisk program. Ser lederen til fisketanken eller tenketanken Cevita fortelle om deres ideologi.

- Cevita er en tenketank. Vi har en høgreekstrem markedsideologi. Mye av vår jobb går med på å presse ut både politiske ideer og appelsinjuice.

- Veldig interessant. Kan Dere utdype mer?

- Appelsin er en metafor. En metafor for å kunne skvise ut penger ut av folket. En god metafor fordi den er gult. Nesten like gull. Penger er alt. Gull er vårt mål. Hvordan folk har det er ikke våre mål. Mulig vi putter ut noen fraser her og der. Men i bunn og grunn driter vi i dem. Det er penger vi vil ha.

- Takk for denne viktige og utdypende forklaring Kristen Klammet. Leder for Cevita. Det er viktig arbeide Cevita driver med. Alle bør ha ett godt produkt for alle politiske ideologier. Jeg med hånden på hjerte vil si at dette trenger vi.

Reporteren og Cevita lederen Kristen Klammet tok opp hver sitt glass med appelsinjuice og hevet glasset på strak arm. Holdt Glasset rett fram og sang Cevita sangen.

- Cevita er lederen. Cevita er framtiden. Cevita er gul. Cevita er vår helse. Cevita! Cevita! Cevita! La oss drikke opp og skvise ut mer på nytt. Vår Cevita. Si Cevita. Si Cevita. Si Cevita!

Det var alt for mye korpsmusikk og hanemarsj. Det skvulpet mye appelsinjuice både her og der. Kunne ikke foredra dette. Slår over til en annen kanal. Ser en fotograf. Har tre kameraer rundt seg. Han viser noen bilder han hadde tatt.

- Hvis dere legger viljen til så ser dere løven på denne savannen.

Han tok frem ett annet bilde.

- Her har vi table mountain i Sør-Afrika. Vell dekket av for det meste skyer. Du må legge ekstra vilje til at du ser den.

Neste bilde var ikke bra heller.

- Her har vi Fuji-san. Japans hellige fjell. Du kan se den bak ett teppe av skyer. Og på dette bildet har vi Merkur-passasje. Uheldigvis kom det en sky imellom meg og solen.

Vil ikke tro at jeg vil bestille han til å være fotograf for mitt bryllup. Hm. Det kan være vanskligere å få meg gift enn at han treffer blink. Jeg får noe sympati til ham. Hørte en smekk lyd fra badet. Vasken er ferdig. Må få hengt opp klærne til tørk. Går og åpner vaskemaskindøren. Tar ut all klesvask i en balje. Kan ikke se hvor tørkestativet. Hvor er stativet plassert? Må finne stativet. Jeg leter høyt og lavt. Stativet lå i kjelleren bak noen paller og dekk. Hvorfor har jeg noen bildekk her? Jeg har ikke bil engang. Hvem har dumpet dette hos meg? Opp igjen og setter opp tørkestativet. Deretter henger jeg opp klærne. Legger det i to, nei tre lag. Det var mer enn forventet. Endelig ferdig. Må ha en gevinst for dette. Premien må være noe flytende. Setter på meg jakka og går ut. Finner ett vannhull og bestiller to øl. Det er ulovlig hvis man er avhold. Kan bruke den metoden muslimer benytter seg av. Er man på en flyreise og er i internasjonale farvann. Kan kan hoppe over muhammeds lover om inntak av alkoholdrikker. Da gjelder ikke hans lover. Er man desperat bruker man til disse metodene. Tar begge ølglassene opp og går til ett bord som var ledig. Sitter ned og starter på det første glasset. Den går hurtig ned. Den neste må man kun nyte. Jeg tar den opp og drikker i små slurker. Lukker øyne og nyter det. Ikke en god ide. Får en skikkelig dytt i ryggen. Det var noe kjent med latteren.

- Ola. Du igjen! Pokker ta deg.

- Ja, Marcus det er meg. Eller mitt fysiske legemet er her.

Han sitter ned og ler.

- Du vet Marcus. Verden er brutal. Slik som historien om prinsensen som kysser frosken. Det er ikke at hun kysser frosken. Hun kaster frosken i en vegg. Kort og brutalt.

- Ja. Verden er brutal

- Du husker vel historiene om å være edel ikke er noe man tjener på. Det var en admiral som sa at han ville spise en kapteinkjeks uten å hoste. For å vise at lady Gwadly var jomfrulig. Han spiste kjeksen. Fikk den i halsen og strøk med.

Ola ler godt. Drikker fra sitt rødvinsglass og smiler til meg.

- Ola. Du er noe brutal. Å være en filosof bryr man seg ikke mye om andre.

- Stemmer. Minst like lite til meg selv. Verden er skrudd og man må bare le av den.

- Må vel leve med det.

- Det sies at Robert Schumann ødela sine hender på en pianotreningsmaskin. Andre mente at det var syfilis. Det er en fin linje her. Mye av de samme symptomene.

- Det kan du si Ola.

- Det var møkk. Men så ut som gull. Du kan stå på den uten å vite at den er der.

- Hva er det det du mener?

- Alt er ikke slik det ser ut. Det meste blir avslørt som bare avfall.

- Det kan jeg mene også. Det er ikke mange lyspunkter i livet. Kun gudedrikken gir glede og fornuft.

- Ja. Dionysos er en gud for oss begge. Eller skal vi ta noe afrikansk. Mbaba Mwana Waresa hun vil gjøre deg like stor som Shaka Zulu.

Jeg rister på hodet. Forsto ingenting. Men jeg var ikke her for å forstå. Jeg får i meg hva jeg virkelig trenger. En halvliter øl. Skal fylle på til det er fra “mission possible” til “mission impossible”. Mange stemmer og blir som bier fanget i ulldotter. Det er noen lysglimt av bevissthet. Men det lar jeg ligge her. Det er så flaut det som skjer. Vil ikke ripp opp i det nå. Å innrømme det er for mye for meg akkurat nå. Senere kanskje. Ja. Veldig mye senere. Så blir det svart.

Page 1 of 2
© 2016 Tor Anders Engen