TAE art1



Shame Look - Tilfellet med feil bruk av sukker

Rate this item
(0 votes)

 ShameLook Tilfelletmedfeilbrukavsukker

Shame Look - Tilfellet med feil bruk av sukker
© 2015, Tor Anders Engen

Det var en varm sommerdag. Deigen hevet seg bra. Det luktet søt og god gjærbakst. Shame Look hadde vært ekstra flink. Det var deig for minst to ekstra brett boller. Shame Look hadde akkurat startet å brygge en kopp kaffe for å slappe av. Da ble butikkdøren slått opp og en mann kom løpende inn.

- Du må hjelpe meg.

Sa han.

- Jeg må få løst ett intrikat problem.

Han var oppskaket. Nesten som en sitron gele med to plater gelatin for lite.

- Slapp av. Først må du fortelle ditt navn og fortelle hva ditt problem er for noe.

Sa Shame Look. For å få på det rene hva i all verden han hadde kommet så hurtig inn. Her gjaldt det ikke kanelsnurr eller boller han hadde behov for. Men man vet aldri.

- Ja du har rett. Mitt navn er Lars Steiner. Landmåler og semi-profesjonell to-rader musiker. Men du må hjelpe meg. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

Sa Lars febrilsk og hadde tårer i øyne.

- Ta det med ro. Lars Steiner. Ja. Det var det Lars Steiner. Dette løser jeg med glans.

Sa Shame Look for å berolige ham.

- Fortell meg hvorfor du må ha hjelp fra meg. Er det til heving av deig? Vet at det er ikke alltid like lett. På mine yngre dager var jeg også frustrert.

- Nei det er ikke det.

Lars avbrøt Shame Look. Det var noe irriterende for Shame Look.

- Det er alltid folk som er uhøflig.

Tenkte Shame Look.

- Jeg trenger hjelp til å få løse mitt intrikate problem.

Sa Lars med gråt i stemmen. Shame Look tenkte videre.

- At han må alltid gjenta det han sier, uten å fortelle hva det er for noe han egentlig trenger hjelp til.

Lars forsatte.

- Jeg tror min kone prøver å forgifte meg. Jeg liker ikke å tenke slikt. Men det virker slikt.

Lars tørket seg på pannen og satt seg ned. Uten at Shame Look bedt ham om det. Kanskje han også ønsker gratis kaffe ? Hvis han prøver seg vil Shame Look alltid lure den inn i regningen.

- Har du noen bevis på dette? Kvinner gjør mye rart.

Sa Shame Look og slo over til ett smil. Lars smilte litt også og slappet mer av.

- Kan du seriøst fortelle hva som gjør at du føler at hun vil ta ditt liv?

Lars svarte ikke, men tok opp en lapp og gave den til Shame Look. Shame Look åpnet den og leste hva som sto på lappen. Den gav Shame Look ett sjokk, han forsto hvorfor Lars er så redd.

- Ja. Dette lyder ikke bra. Kan jeg ta vare på den for å ha den som bevis?

Lars nikket og Shame Look puttet lappen i sin lommen. Shame Look fant fram en kontrakt.

- Det er viktig at du skriver ned alt korrekt. Ved ferdig utfylt og signert kontrakt vil du få en pose med boller på veien hjem.

Sa Shame Look og leverte ham kontrakten. Lars tok i mot den.

- Har du en penn? Jeg har ikke en.

Sa Lars og så seg omkring. Shame Look hadde glemt å ta med en penn. Han måtte lete litt for å finne en penn som virket. Shame Look ble noe irritert på Donald Whatsup, han kjøper alltid billige penner. Shame Look levert pennen til Lars. Lars tok i mot pennen og startet å skrive.

- Ja. Husk her og her. Kryss på dette stedet.

Shame Look stod over ham og pekte på hvor han skulle fylle inn.

- Nå er det bare å skrive dine påstander. Jeg mener bevis på dette arket. Hvis det er for lite. Kan jeg legge med ett ekstra ark.

Shame Look ventet til Lars hadde fylt ut alt på kontrakten og sa.

- Takk. Nå er det bare å starte etterforskningen. Hvis du ønsker å få tilsendt en pakke med boller for å være sikker på at du ikke blir forgiftet. Det blir ett pund pluss fraktkostnader.

- Takk. Jeg tror jeg tar den første gratispakken og kommer innom når jeg skal ha mer.

Sa Lars. Han hørte lettet ut. Shame Look hadde en oppfatning at Lars er noe gjerrig. Men gratispakken med boller er allerede innbakt i prisen. Shame Look prøver alltid å selge noe mer.

- Er det ikke noe mer du vil ha? Siden du er her. En Grønn genser?

Han snudde seg mot Shame Look og så undrende på ham.

- Selger dere klær også?

- Nei, Nei. Det er en kake. En grønn kake.

Sa Shame Look. Dette var han vant med.

- Ingen aning på hvorfor den heter så. Det er Donald Whatsup. Min konditor som lager den. Selv om den er grønn er det god. Fylt med krem og mye annet godt.

- Ja. Jeg kan ta med en slik en. En grønn genser.

Svarte Lars og roen kom over ham.

- En pose boller vil gjøre henne mistenkt. Du vet. Si til henne at jeg må ut på ett viktig ærend og kommer tilbake med en pose bolle er ikke plausibelt.

Shame Look fant fram kaken grønn genser og sa.

- Det blir 2 pund og 35 pence.

Har man mulighet å tjene noe ekstra. Så smir Shame Look mens jernet er varmt. Lars så opp og svarte Shame Look.

- Litt dyrt men la gå. Jeg må ha ett alibi.

Lars tok fram lommeboken og tok fram penger. Shame Look tok i mot pengene. Puttet pengene inn i kasse. Pakket ned kaken i en eske og gav ham den sammen med en pose med boller.

- Kan jeg få det i en pose?

Sa Lars og vente på at Shame Look svarte. Shame Look sto der litt og tenke.

- Hvorfor skal han be om en pose etter at jeg har slått ferdig på kassa. Får vell legge inn poseprisen i etterforskningen. Må huske å notere det opp.

Shame Look tok fram en pose. Puttet esken med grønn genser i posen først. La bolleposen på toppen av esken. Gav posen til Lars.

- Jeg kommer innom deg i kveld.

Sa Shame Look og leverte Lars kvitteringen.

- Da starter den seriøse etterforskningen.

- Takk. Jeg må gå nå. Ellers blir min kone mistenkelig.

Svarte Lars og tok i mot pose og gikk ut. På posen sto det med stor skrift "Baker Shame Look og konditor Donald Whatsup. Privatetterforskere som løser alle oppdrag mens det bakes."

Sent på kvelden stod både Shame Look og Donald Whatsup ved huset til Lars Steiner. Grunnen til at dem kom så sent, var at dem hadde tatt feil retning på T-banestasjonen. Shame Look hadde snakket så mye at dem ikke hadde enset at dem hadde nådd endestasjonen i feil retning. Shame Look og Donald Whatsup hadde gått ut av T-banevognen. Vandret rundt for å prøve å finne fram til Lars Steiner. Dem klarte ikke å finne den oppgitte adressen i kontrakten, selv om dem hadde gått flere runder. Shame Look hadde vært særdeles irritert. Klaget på dårlig håndskrift, og at man kaster bort verdifull tid. Neste gang vil han be om at man skrev alt ned med blokkbokstaver. Men roet seg ned da Donald Whatsup sa at tiden kunne bakes inn under konsultasjonstid på regningen. Etter flere timer måtte Donald Whatsup spørre om veien. Shame Look nektet å gjøre det. Det var under hans verdighet. Donald Whatsup måtte prøve flere hus, før noen aksepterte at det dem lurte på var en veibeskrivelse til en gitt adresse. De fleste trodde at Donald Whatsup og Shame Look enten var Jehovas vitner eller leksikon-selgere. Feilen ble oppklart da Donald Whatsup hadde grått på skulderen til en politikonstabel. Politikonstabelen hadde blitt sendt ut for å sjekke ut to mistenkelige personer som gikk rundt i nabolaget og ringte på hus etter hus.

Lars Steiner åpnet opp og så fortvilet ut og sier raskt.

- Endelig. Kom inn, kom inn. Dere tok dere lang tid må jeg si.

Shame Look stod å så på Lars og sa ingenting. Ville ikke innrømme blemmen.

- Men det er bra at min kone er akkurat ute. Er ute og kjøper noe til helgen.

Sa Lars og tok tak i Shame Look. Litt skuffing ble det. Shame Look var ikke særlig glad for denne personlige kontakten. Både Shame Look og Donald Whatsup gikk inn i gangen. Lars påpekte at dem måtte ta av seg skoene. Gangen var ikke stor, både Shame Look og Donald Whatsup er ikke noen streker. Heller i retning Sumo-brytere. Shame Look og Donald Whatsup måtte ta tur for å kunne ta av seg skoene. Samtidig var helt umulig.

- Kona er så pirkete. Går i taket for det minste.

Forklarte Lars og viste at skoene også måtte være samlet, med høyresko på korrekt side og tett til veggen. Men ikke mer en centimeter fra veggen. Lars viste rundt i huset. Dette var etter ønske fra Shame Look. Donald Whatsup var ikke helt med på hvorfor. Men han er jo ikke en mesterdetektiv. Siste rommet som ble vist var kjøkkenet. Dette var også anbefalt av Shame Look. Han kikket i skuffer og skap.

- Hm. Dette er interessant.

Sa Shame Look og tok opp en øse.

- Ser at det er mye plast her. Boller, kjøkkenredskaper, poser og noe bestikk.

Donald Whatsup skulle spørre Shame Look om noe, men ble avbrutt. Hoveddøren åpnet, fra gangen kom det ett utsagn.

- Hvem har gitt deg lov til å ha besøk?

Stemmen var både skarp og streng. Lars skalv. Det gikk frysninger nedover ryggen til Donald Whatsup. Shame Look var helt rolig. Han er vant med ubekvemmelig kunder.

- Lars. Nå får du ta inn det jeg har kjøpt. Kan ikke stå her å slite og du gjør ingenting.

Det ble nesten ropt. Lars løp mot gangen til sin kone.

- Ja kjære. Jeg skal gjøre det. Ta det med ro. Så skal jeg lage en god kopp te til deg. Uten sukker.

Shame Look og Donald Whatsup så på hverandre og sa lavt.

- Ikke sukker?

Til og med Shame Look fikk nå frysninger. Inn til kjøkkenet kom det ei lita og tynn kvinnemenneske. Hvis man skulle kalle det. Hun hadde ett strengt ansikt Håret var samlet i en stram hestehale.Lars kom diltende etter med alle bæreposene. Satt bæreposene fra seg på kjøkkenbordet. Han forsatte å ta ut ting fra bæreposene og satt dem enten inn i kjøleskapet eller i ett skap. Alt etter kvinnemenneskets direksjoner.

- Unnskyld. Men jeg har ikke hilst på deg.

Sier Shame Look. Hun ser strengt på ham. Men det prellet av Shame Look.

- Mitt navn er Shame Look og Lars har bedt oss om å gå over en brødbakst-oppskrift.

Lars hadde noe spørsmål rundt heving. Kan De si meg ditt navn?

- At det var? Mitt navn er Lisa. Hvis det er så viktig for deg.

Shame Look hold på å si at det var for å kunne skrive konsultasjonstid. Men klarte å holde det for seg selv. Må ha system her. Eller blir det bare bråk med regningen.

- Takk Lisa. Det er enklere enn å si du eller De. Det blir mer personlig.

Sa Shame Look for å si noe. Lars brøt inn og sa.

- Kjære. Nå har jeg satt inn alt inn. Jeg setter over noe vann så du kan få deg en god kopp te. Helt uten sukker. Gå inn i stuen og sett deg. Jeg kommer med den når den er klar. Min kjære.

Dette var for å få henne vekk, så han kunne snakke mer private sammen med Shame Look og Donald Whatsup. Lisa så strengt på Lars og gikk.

- Husk at den ikke skal være for varm.

Sa Lisa og gikk. Lars tok tak i trakteren, fylte opp vann og satt trakteren på. Shame Look tok fram lappen han fikk av Lars. Dem så på den og så på hverandre med en alvorlig mine. Donald Whatsup så ingenting. Da Donald Whatsup ville se la Shame Look lappen tilbake.

- Hva er det?

Sa Donald Whatsup.

- Dette var for alvorlig til å vise til flere.

Svarte Shame Look med en alvorlig mine.

- Men vi må finne bevis. Det var derfor jeg kikket rundt i huset. Spesielt på kjøkkenet.

Lars, Shame Look og Donald Whatsup sto og ventet til vannet var kokt. Lars hadde tatt fram en kopp. En stor tekopp. Lars hentet te fra en boks. Det var te i løsvekt.

- Hei, hva er dette?

Sa Shame Look hurtig.

- Dette er ikke te! Dette er noe mer skremmende. Helsekost, gresstuster, ufyselig merket som te. Her er det mer skremmende saker som er skjult for oss Donald.

Lars så opp. Shame Look og Donald Whatsup så det var desperasjon i hans øyne. Lars fikk roet seg ned. Puttet noe av teen i en tesil, så tok ham fram ett termometer. Vannet målte 98 grader Celsius.

- Jeg må ned i 92 grader Celsius før jeg kan putte...

Han stoppet opp og så bedende på Shame Look.

- Putte tesilen med te ned i koppen. Må la den trakte teen helt til temperaturen er akkurat 80 grader Celsius.

Det var tårer i Lars øyne. Det var veldig smertefylte for Shame Look og Donald Whatsup å se hvordan Lars lider. Hvilken ondskap må denne personen gjennomgå tenkte Donald Whatsup. Mens Shame Look gikk rundt å sjekket kjøkkenet enda mer grundigere. Nå hadde hans falkeblikk blitt aktivert. Da temperaturen på teen var korrekt. Tok Lars vekk tesilen og tok med tekoppen ut av kjøkkenet. Shame Look og Donald Whatsup hørte Lars si.

- Her min kjære. Her er teen din. Er det noe mer du vil ha?

Shame Look og Donald Whatsup hørte ikke etter hva Lise sa. Siden Shame Look gikk grundig over alt som fantes på kjøkkenet. Han rynket og snøftet. Donald Whatsup så at Shame Look hadde funnet noe som ikke var som det skulle. Men dette holdt ham for seg selv. Trolig for å ikke skremme Lars og ha noe å skryte av. Donald Whatsup vet at Shame Look vil dra det fram under en eller annen monolog senere. Lars kom tilbake til kjøkkenet og så på Shame Look. Med ett sa Shame Look.

- Donald Whatsup og jeg må dra nå. Vi har sett det vi trenger å vite.

Lars så noe skremt på dem.

- Kan Dere ikke være litt lengre. Jeg er redd.

Lars visket de siste ordene.

- Det er ikke noe å være redd for.

Sa Shame Look for å berolige ham. Men Donald Whatsup så at Shame Look hadde ett jugekors bak på ryggen.

Shame Look var innom en nabo som er lege. Der fikk Shame Look tak i det han lette etter. Det var Lars sin legejournal. Shame Look måtte gi legen en kokoskake med smørkrem for å få han på gli. Fikk endelig overtalt ham med en stor delfiakake. Shame Look dro rett til butikken med legejournalen. Traktet en god svart kopp kaffe, plasserte koppen på ett bord sammen med legejournalen. Shame Look fant fram noen boller fra salgsdisken, la bollene på en tallerken. Disse bollene hadde ikke Shame Look fått solgt i dag. Shame Look prøver alltid å holde kostnadene nede. Vil ha minst mulig svinn. Shame Look satte seg ned på en stol. Plasserte tallerkenen med bollene på bordet. Dro fram legejournalen. Åpnet den og begynte å lese. Shame Look tok opp en bolle og tok en stor bit av den. Tagg lenge og vell. Men stoppet brått opp. Han gapte og tok ut det han tagg på ut av munnen og la den på tallerken.

- Pokker ta Donald Whatsup, kan han ikke se forskjell på rosiner og sukater. Det er derfor disse bollene ikke blir solgt. Nå må jeg bruke tid på å plukke ut alle disse jævlige sukatene ut av bollene før jeg kan spise den.

Sa Shame Look og satt en tid med å plukket vekk all sukatene fra bollene. Han bannet mye og forbannet Donald Whatsup med flere gloser. Da han var ferdig kunne han fortsette å lese Lars sin legejournal. Shame Look var ikke blid, kaffen hadde blitt kald. Derfor måtte Shame Look sitte å drikke kald kaffe og smuler mens han leste igjennom legejournalen. Det var skremmende lesning. Senere på dagen stod Shame Look å eltet deig. Han småsnakket for seg selv. Han var ivrig, nesten panisk. Ett tegn på at han pønsker ut en plan. Donald Whatsup kunne høre ett ord som Shame Look gjentok hele tiden. Det ordet Donald Whatsup fikk med seg var 'enifen enifen'. Ett ord Donald Whatsup ikke forsto hva var for noe. Må være en form for kode eller ett ord fra ett ukjent språk. Nå var det bare la Shame Look være for seg selv. Han kan bli dyktig irritert hvis man avbryter Shame Look når han pønsker ut sine elegante og intelligente planer. Donald Whatsup begynte heller på en kake han har alltid ønsket å fullføre. Han har alltid hatt angst for å lage den. Mange syndige tanker har vært gjennom hans hode de ganger han har forsøkt å lage den. Kaken heter "Raspberry Rose Princess Tortlettes" og er rosa i farge. Skammen ble etablert for lenge siden.Han var da kun en liten gutt. Donald Whatsup hadde lusket seg inn på mors kjøkken. Hadde lurt til seg kakeoppskriften. Hans ønske var å lage to samtidig. De fine halvrunde formene elsket ham. Han slet med sukker og mel, men gav ikke opp. Donald Whatsup små hender hadde ikke klart å få til de to røde rosene til pynt på kaken. Så ut som to røde knopper. Tragedien skjedde da han nesten var ferdig. Manglet bare de grønne bladene til rosene. Hans mor oppdaget ham når han tok rundt begge kakene samtidig. For å ta vekk luft mellom kakenbunnen og marsipanen. Donald Whatsup mor og far var meget puritanske, nytelse var en skam. All form for nytelse ble slått hard ned på. Moren til Donald Whatsup hadde ropt mellom slagene.

- De syndige gutt. Dette må du straffes hard for. Din skam for vår Gud og vår familien. Dette må du bære resten av livet.

Donald Whatsup ble slått lenge og hard av sin mor. Forsatt vil disse slagene treffe han hver gang han tar frem kakeoppskriften for "Raspberry Rose Princess Tortlettes". Donald Whatsup var nesten ferdig med å blande sammen til kakebunnen da Shame Look kom inn.

- Donald Whatsup. Nå har jeg løsningen til dette mysteriet.

Sa Shame Look.

- Kom, nå gjelder det å være rask. Vi må innom Scotland Yard for å ta med oss inspektør P. Folie.

Donald Whatsup var litt skuffet. Men siden kaken ikke var helt ferdigblandet, kunne han i det minst putte bollen i kjøleren og fortsette senere.

Ved resepsjonen til Scotland Yard sto Shame Look og kranglet med resepsjonen. Dem trodde at Shame Look og Donald Whatsup var der for å gjøre catering. Drev å klaget på dårlig planlegging og lite pålegg på snittene sist dem var der. Alt roet seg da Donald Whatsup fikk avtalt en reduksjon på prisen. Shame Look var ikke blid for dette. Men etter at Donald Whatsup hvisket til ham at dette ville dem lure inn i regningen til den pågående etterforskningen kom roen over Shame Look.

- Kan Dere nå kontakte inspektør P. Folie. Vi er allerede meget forsinket.

Nesten hylte Shame Look til resepsjonen. Resepsjonen trodde dette gjaldt catering, ringte dem til inspektør P. Folie med en gang. Etter at Shame Look og Donald Whatsup drukket noen kaffekopper kom inspektør P. Folie ned til dem. Den tiden Shame Look drev å drakk disse kaffekoppene var han nær til å klage på dårlig kaffe. Kaffen var gratis og han ville opprettholde ett godt kundeforhold, holdt han kjeft.

- Hva er det nå?

Spurte inspektør P. Folie.

- Jeg har ikke bestilt noen catering i dag, så jeg antar at det er en sak Dere trenger hjelp til.

Shame Look snøftet litt.

- Ikke hjelp, men å forhindre en kriminell handling. Kom nå, vi kan ikke vente lengre nå.

Sa Shame Look og dro fram enn lapp og viste det til inspektør P. Folie. Donald Watsup så at inspektør P. Folie fikk store øyne.

- Ja, så sannelig. Her må vi reagere med engang. Kom vi tar min bil.

Inspektør P. Folie, Shame Look og Donald Whatsup gikk ned til garasjen og satte seg inn i bilen. Donald Whatsup måtte fortelle adressen til inspektør P. Folie. Shame Look hadde glemt kontrakten, han ønsket ikke gjøre samme blemme som sist. Inspektør P. Folie tastet inn adressen på GPS-en. Dem kom seg ikke av flekken fordi GPS-en ikke fant noen satelitter. Inspektør P. Folie måtte kjøre ut av garasjen, vente til det var kontakt. Det viste seg at dit dem skulle var noen kvartaler unna. Dem kunne ha gått dit på den tiden inspektør P. Folie hadde rotet med GPS-en. Det var bare å kjøre til Lars Steiner med engang.

Inspektør P. Folie, Shame Look og Donald Whatsup ringte på hos Lars Steiner. Ingen åpnet.

- Fort vi må sprenge oss inn.

Sa Shame Look. Han dyttet til døren. Fikk ikke opp den. Men når både Shame Look og Donald Whatsup la sin vekt mot døren. Brast døren opp. Ikke bare sprengte dem døren, hele dørkarmen fulgte med. Shame Look og Donald Whatsup hoppet over å ta av seg skoene. Her var det liv å redde. Dem fant Lars liggende i sofaen, det var små tegn til liv.

- Inspektør P. Folie ring til ambulansen fort.

Ropte Shame Look. Inspektør P. Folie løp ut for å gjøre det. Han trengte ikke å gjøre det, han hadde jo en mobil. En smartphone. Noe han egentlig ikke likte, men ble prakket på han av jobben. Inspektør P. Folie knotet med touch og bommet flere ganger.

- Hvorfor skal den velge noe helt annet enn det jeg trykker på.

Sa inspektør P. Folie noe irritert. Han klarte å ringe til ambulansen til slutt, Gikk inn igjen for å snakke med Shame Look. Inspektør P. Folie gikk etter lyden og kom fram til kjøkkenet. Der så han Donald Whatsup sitte på en kvinne.

- Arrester denne kvinnen.

Sa Shame Look til inspektør P. Folie.

Senere på kvelden satt inspektør P. Folie, Shame Look og Donald ved ett bord i butikken og spiste boller. Shame Look satt og plukket ut sukater mens han snakket.

- Bra at Lars overlever. men det var nære på.

Shame Look var rolig nå. Han var sikker på at Lars ville bli frisk. Det er alltid noe problem med å send regning til en død person. Mye styr med papirer og annet unødig bråk med advokater. Men nå var han sikker på regningen kom fram. Pluss at han visste at Lars ville betale nesten hva som helst. Derfor kunne han lure inn ett eller annet tap fra andre saker på ham.

- Shame Look, jeg forstår ikke dette her.

Sier Donald Whatsup.

- Hva var det som stod på lappen?

Shame Look tok fram lappen og la den på bordet.

- Kan du lese den opp for meg Shame Look?

Sa Donald Whatsup og var litt flau over å be Shame Look lese det for ham.

- Egg, melk, mel, sukker, gjær, smør og så videre.

Lest opp Shame Look.

- Men dette er en helt vanlig handlelapp?

Svarte Donald Whatsup.

- Det virket som en helt vanlig handlelapp. Men det er noen ekstra skriblerier her.

Påpekte Shame Look, han virket litt irritert men også litt overbærende. Fordi han liker at Donald Whatsup ikke helt følger med.

- Men hva er det? Hva står det her?

Sa Donald Whatsup undrende. Shame Look smilte og sa.

- E ni fem en. Forstår du nå Donald Whatsup?

Svarte Shame Look og så på Donald Whatsup.

- E ni fem en. E ni fem en. Å enifen. Det var det du nevnte når du eltet deig. Trodde at det var noe helt annet.

- Donald Whatsup. Du må begynne å lære deg E-nummer tabellen. Kan ikke forvent at en konditor vet noe slik. Men som baker må man vite det på rams.

Svarte Shame Look og kikket overbærende på Donald Whatsup.

- Men hva er det?

Sa Donald Whatsup og forventet at Shame Look ville gi ham en forklaring på hele mysteriet.

- Det skal jeg fortelle deg min kjære Donald Whatsup. Det er aspartam. Ett ufyselig søtningsstoff. Jeg fant spor av dette på kjøkkenet til Lars Steiner. Det var noen brødbiter som gav meg bevis. Det var en dårlig bakst, fordi aspartam er dårlig egnet til baking. Aspartam er ikke varmestabilt. Deigen blir dårlig, ødelagt vil jeg si. La også merke til at sukkeret var utblandet. Den var ikke korrekt raffinert.

Forklarte Shame Look til Donald Whatsup, mens inspektør P. Folie nikket anerkjennende.

- Men det er ikke så farlig.

Undret Donald Whatsup.

- For deg og meg er det relativ ufarlig. Men for Lars Steiner, det er noe helt annet.

Svarte Shame Look og forsatte.

- Fant også noen kvitteringer i søppla til Lars Steiner på ganske mye aspartam.

- Å var det derfor. Jeg trodde at du hadde mistet en mynt. Du snakket noe i den retning,

Sa Donald Whatsup og tenkte tilbake på hvorfor i all verden Shame Look hadde gjort noe slikt.

- Det var for å gi ett påskudd å rote i andres søppel.

Svarte Shame Look noe irritert og fortsatte.

- Jeg fikk tak i legejournalen av legen rundt hjørnet. Der sto det nevnt at Lars Steiner led av søvnforstyrrelser, depresjoner og atferdforstyrrelser. Sterke tegne på en form for forgiftning.

- Her er jeg blank. Dette forstår jeg ikke.

Sa Donald Whatsup.

- Aspartam inneholder fenylalanin og metanol. Ikke en bra sak for noen. Særdeles ikke bra for en person som Lars Steiner. Han har føllings sykdom. Jeg la merke til han hadde MS-liknende symptomer med engang han kom inn døren.

Svarte Shame Look.

- Men hun, Lisa hans kone, spiste det samme som Lars?

Undret Donald Whatsup.

- Jeg la merke til at Lisa ikke brukte sukker i teen.

Donald Whatsup nikket anerkjennende og grøsset. Shame Look fortsatte.

- Lisa laget brød til Lars, men selv spiste knekkebrød. Dette fikk jeg oppklart senere av Lars Steiner. Hadde mine tanker om det. Det var gjemt knekkebrød på forskjellig steder. Dette gjorde hun bevisst, for å være sikker på at ingenting skjedde noe med henne. Lisa hadde en djevilsk plan. Hun gav Lars litt og litt av dette avskylige stoffet. Sakte og sikkert forgiftet hun Lars.

Nå grøsset alle sammen over den ondskap som var blitt utført på ett uskyldig menneske.

- Men hvorfor? Hvorfor ville Lisa gjøre noe slikt? Til sin egen ektemann.

Sa Donald Whatsup, han kunne ikke forstå hvorfor.

- Det kan være flere grunner. Kvinner gjør ofte ulogiske ting. Men det vil være en gåte.

Sa Shame Look. Han skulle fortsette men ble avbrutt av inspektør P. Folie.

- Lisa har ikke gitt noen forklaring til oss. Nekter å si noe.

Noe overraskende ble ikke Shame Look irritert.

- Det som er viktigst er at regningen er sendt.

Sa Shame Look og var ytterst fornøyd.

Read 328 times Last modified on Saturday, 05 March 2016 12:44

Leave a comment

Make sure you enter all the required information, indicated by an asterisk (*). HTML code is not allowed.

© 2016 Tor Anders Engen