TAE art1



Marcus Dahl sine siste dager i friheten! Dag 1

Rate this item
(0 votes)

MarcusDahl

 

Marcus Dahl

sine siste dager i friheten!

© 2015, Tor Anders Engen

Dag 1.

Det var en morgen, ikke alt for tidlig. Jeg våknet opp. Solen kastet sine lysstråler inn i rommet. Hvis man tar det poetisk. Har problem med å ta den poetisk nå. Det var kun lys, sterkt plagsom lys som slo inn på rommet. Det var en plage. En knyttneve i ansiktet er mer behagelig følelse. Spesielt etter en lang og fuktig natt. Har kun få minner av det som skjedde. Trolig ikke av stor viktighet. Ingen store verdensproblemer er ikke blitt løst, ikke skap noen heller. Lokale problemer kanskje. Har trolig snøvlet ett eller annet ufornuftig til en eller annen ungt øre til ett kvinnemenneske. Prøver å stå opp. Det går etter noen forsøk. Det svinger mye. Rusen er ikke borte ennå. Det må ha gått ganske mye penger ut. Tror neppe at noe er blitt sponset. Har ikke noen sponsorer som kommer løpende og legger ut. Hvis jeg hadde vært en rosablogger, drevet med sport eller var en lege. Da hadde det vært andre boller. Men jeg en stakkers arbeidsløs, nei arbeidsfri, person med dårlig selvbilde. Ingen vil sponse en slik en. Ingen sponsing her i huset. Jeg er ikke en slik type som får alt i fanget. Det er heller jeg som må drive med sponsingen. Jeg må gå til toalettet, noe presser på. Står å tømmer meg. Må konsentrere og sikte. Bra at ikke alt går på gulvet. Ser i speilet. Ikke ett veldig pen syn. Ikke bare det som er der fra fødselen av. Har også fått tilført ett blått øye. Gjør noe vondt når jeg tar på det. Undrer på hvorfor det dukket opp i løpet av natten. Kan være litt for oppfinnsomme ord i mine utlegg til det andre kjønn. Finne noe som kan senke blåfargen rundt øyet, og redusere den ekstra hevelsen. Går inn til kjøkkenet. Kikker i kjøleskapet.

- Få se om det finnes noe som kan være til hjelp.

Åpner kjøleskapet. Det er triste saker. Bare ett glass med sylteagurker, en kaviartube og en boks med margarin. Vanlig agurk vil gå. Men sylteargurk vil bare svi noe i hampen. Kaviar vil man kun se teit ut. Margarin, hm. Ingen god ide her heller. Får legge hevelsen på is. Må ha noe å gjøre. Få tiden til å gå. Kan høre på radioen? Kankje det vil få tiden og hevelsen til å gå vekk. Det første som slår mot meg, ganske brutalt, etter at radioapparatet er på er joiking. Litt for brutalt så tidlig på dagen. Av med radioen. Stillhet er bedre. Går tilbake til badet. Av med klærne. Det som jeg hadde på meg. Underlig at jeg ikke hadde underbukse på meg. Det er trolig en fornuftig forklaring på dette. Går i dusjen. Skrur på vannet. Det var virkelig ett sjokk. Finnes ikke varmt vann. Helt fint at man våkner og føler at man lever. Uheldigvis er mye smerte en av dem. Det er helt ok å vite at man lever. Men ikke på denne måten. Prøver å såpe meg inn først. Så skru på vannet. Da blir smerten kortest mulig. Ikke smart å synge. Det er iskald! Blir bare hyl, angsthyl. Naboene vil tro at det er ett mord som skjer og ringer politiet. La vannet komme, la smerte komme. Vannet renner og man får vekk all såpen, håper jeg. Endelig ferdig. Tørke seg, fort. Få på klærne. Sette på vannkoker. Fylle på pulverkaffe i en kopp. Venter til vannet koker. Heller vann fra vannkokeren opp i koppen. Tar opp koppen. Glemmer alltid at det er varmt. Brenner tungen, igjen. Skal se om det er noe melk man kan kjøle ned kaffen. Nei, ikke noe som er innenfor datastemplingen. Eneste er en som gikk ut for to måneder siden. Fyller litt kaldt vann i koppen. Prøver kaffen nå. Kjenner at den er blitt litt kald nå. Bedre kald enn for varmt. Er det noe å man kan legge pålegget på? Det blir vel noe billig knekkebrød. Kan ikke se at det er noe brød i nærheten. Knekkebrød, blir alltid smuler som faller på gulvet. Det får vi ordne senere. Neste år kanskje. Ferdig med frokost og går til badet. Husk å pusse tennene på badet sier mor alltid til meg med en streng mine. Framme på badet, ta frem tannbørsten, eller kosten som jeg kaller det. Putte noe såpe, eller tannkrem som man kaller det, på kosten og gnikke opp og ned. Etterpå går man rundt med en ring av selvtillit. Slo på radioen igjen. Der var det fortsatt joiking. Byttet kanal joiking der og! Hva er dette for noe? Byttet kanal igjen og fikk med at det var Sámi Grand Prix på alle kanalene. Slo av og prøvde fjernsynet. Sámi Grand Prix der også! Da er det bedre å gå ut å møte verden, selv med ett blåttøye. Må ha en bortforklaring. Kan si at man gikk på en dør. Alle sier noe slikt. Men da er det ingen som vil tro på meg. Løgnen bør være noe mer plausibel. Kanskje at jeg mistet bowlingkule plassert på klesskapet? Det går, selv om jeg ikke har en bowlingkule. Kan heller ikke fordra sporten. For slitsom. Hvis begge hadde vært blå. Kunne jeg gå ut som en panda eller en black metal fantast. Vel, vel. Må møte verden med det ansikt man har, noe ekstra ommøblert. På med jakka. Hvor kan den være hen nå? Ikke på knaggen, ikke på gulvet, ikke i soverommet. Hvor i helsiske er den da? Hm, pokker! Jeg kan ha mistet den, eller forlagt den som det så fint heter. Hvor var det jeg har plassert mitt legeme i går? Mer skrotten enn ett sunt legeme. Var det på en pub eller ett utested? Usikkert. Ok, må møte verden med ett blåttøye og uten jakke. Åpne døren og gå ut. Litt kaldt ute. Man må ofre seg for ett viktig oppdrag. Finn jakka. Nøklene sitter i ytterdøren. Hendig. Da vet jeg ihvertfall hvor den er. Låse og spasere mot et eller annet sted jeg kan ha vært i de siste timene. Det er bare å gå fremover og sikte inn den siste pub jeg husket jeg var innom. Hva var det? "Den tørste ugle" eller var det den "haltende lårhøne"? Nei det var "shaking mussels and disco". Lurer på hvorfor i all verden jeg alltid går dit? Det er ikke noe annet enn trøtte avdanka personer der. Kan være at jeg er en trøtt, avdanka og av lite interesse? Får se om jakken min er der. Det er alltid ett forsøk. Det er ikke langt dit. Bare noen minutter. Inn døren og sjekke med klientellet. Selv om dem vanligst roter bort ting. Inn døren på "shaking mussels and disco". Jeg er akkurat kommet inn og hører noe si.

- Hei Marcus. Ja. Vi har jakken din.

Ordene kommer fra en person ved bardisken. Hvordan kan han vite mitt navn? Har ikke til vane å gi fra meg visittkort. En grunn er at jeg ikke har noen visittkort. Må ha gjort noe dumt og ryktebørsen har fått satt i gang en liten brann. Han står å gnikker på ett glass, henger den opp. Tar opp ett nytt glass og fortsetter å gnikke på den. Nikker mot stumtjeneren.

- Ok, takk.

Jeg var litt overrasket. Prøvde å holde maska.

- Det er noe mer.

Han ser noe djevelsk ut. Kanskje det har vært en storbrann av rykter.

- Og det er?

Da drar mannen fram en klype og viser en underbukse, og sier

- Denne er også din..

- Det nekter jeg på. Hvordan kan du påstå noe slikt?

- Se her. Her er ett bilde vi tok av deg i går kveld. Alle som var her fikk seg en god latter.

Han peker på ett bilde på veggen. Ett A4 bilde. Visste ikke at dem hadde fargeprinter her. Der jeg står og slenger underbuksen over hodet.
En virkelig “bushfire” ikke av rykter men fakta.
Det demrer at det var kaldt mellom beinene da jeg var på vei hjem. Og at jeg ikke hadde noen underbukse når jeg våknet. Hvorfor holder jeg meg ikke til rødbrus og peanøtter? Alltid er det noe tull som skjer. Får svelge stoltheten. Ta det som er mitt. Komme vekk her i fra så fort som mulig. Planen nå er å ikke finne seg tilbake til dette stedet på lenge. Vente en god tid. Må la folk glemme at jeg har dummet meg ut her. Håper dem tar ned bildet ganske hurtig. Tror at bildet vil heller skremme kunder. Blir trolig hengende der kun i dag. Må kunne drikke her uten å være flau over hva man tidligere har gjort. Ut av byggningen. Ta beina fatt og spasere videre, med jakke. Endelig er oppdraget fullført. Finne og hente jakka er i boks. Men underbuksen går rett i søppeldunken utenfor. Den ble kastes noe diskret. Ned gaten. Noen hundre meter gange kom jeg borti noe uhyggelig, en person. Blå uniform eller mer en anorakk. Ivrig og veldig kvalmende. Det er Jensen, parkeringsvakten. Også kalt Blå-Jensen. Det eneste jeg kunne høre fra henne, var en liste av paragrafer.

- Man må følge lover og regler.

Hele tiden gjentagende. Nesten i en fanatisk og frebrisk glede. Jeg mer og mindre løp unna. Dårlig karma. Etter en stund hørte jeg noen ropte i en sarkastisk tone.

- Milde Jesus, trener du?

Jeg måtte se hvem som ropte disse ord. Kikket meg rundt og så at det var Sander. Drikke-kompisen. Han stod ved puben "Elefanter er tørste også".

- Har du tørnet? Eller er det noen etter deg?

- Beklager at jeg utfører denne sjokkaktige oppførselen. Må komme meg vekk fra Blå-Jensen.

Sa jeg noe andpusten. Måtte ta ordene i bruddstykker. Pusten er ikke helt på topp. Heller ikke kondisjonen. Kan ikke tenke meg noen sport jeg har noe kondisjon til. Golf er også utelukket. For meg krever golf ett kondisjonskrav som er uoppnåelig . Må innrømme det. Jeg er en svekling.

Sander fikk ett skremt blikk. Han stolt drar fram smilet.

- Jøss. Ja det er en person. Eller mer korrekt ett vesen man må holde seg langt unna. Men nå er du kommet til mållinjen og kan ta deg en forventet premie.

- Ja. Det blir vell bronsje. Hvis mine konkurenter ligger i en kiste.

- Tja. Det blir heller noe i fargen brun.

- Det fortjener vi virkelig. Mest meg.

Sa jeg og satt på meg ett søkende og elskende blikk inn mot puben. Vi gikk inn. Sa til Sander at jeg fikser dette. Jeg lente meg over bardisken og ba om

- To med brunt gruglevann eller mer korrekt gudedrikke.

Ble servert raskt. La merke til at dem bak bardisken så vår store nød. Tok ølglassene opp. Gikk mot bordet Sander satt. Gav en til Sander og satt meg ned. Tok opp ølglasset og sa.

- Skål Sander. Hvor enn du går. Går du under.

Tok en god og lang slurk.

- Noen planer i dag?

- Å Ikke bli full er en plan. Jeg trenger ikke å drite seg ut. Igjen.

- Marcus. Det gjør du nesten alltid. Vil ikke høre hva dumt du har gjort nå. Drikk.

- Kanskje dra til biblioteket. Ønsker å virke mer intellektuell.

- Tja. For deg er 'det beste' ditt nivå. Eller er det før høyt for deg?

- Ha, ha. Det er ikke morsomt. Biggels er min sak. Den er da innbundet. De fleste jeg har sett. Til og med informasjon. Apropos drite seg ut. Jeg driter meg ikke alltid ut. Bare av og til.

Det måtte jeg innrømme. Men tilbake til kunnskapstørsten. Har noen svakheter for luft og propeller. Vil være fri som fuglen.

- Ikke har jeg noen ønsker om å bli "train spotter" som deg. Det er litt for spesielt for meg. Maskinnummer og id plaketter er ikke min ide for tidsfordriv.

Sander er en manisk "train spotter". Han kan lire av seg en rekke usammenhengende numre og ord. Ikke gir det noen mening. Denne tog relaterte fakta er noe som gir han glede. Informasjonen er ikke en glede for meg. Han kan gjenta det flere ganger. Som “hakk i plata” eller en topptrent papegøye. Hm. Man kan jo ha interesse for fulgekikking. Spesielt ved nærheten av badeplasser. Da er det mye av interesse. Mange forskjellige farger og former. Nebb hopper jeg over. Beklagelig er det sesongbasert. Hvis man ikke drar til varmere strøk. Man kan følge varmen og gjøre fuglekikking til en årlig hobby. Beklagelig er det alt for dyrt for meg. Det er fint å tenke på andre hobbier man kan ha. Spesielt når Sander forteller om sin. En helt ok måte å blokkere ut ordstrømmen. Hvis man ikke gjør det. Ville jeg fått prolaps på øret ganske hurtig. Mellom maskinskuddene fikk jeg med meg på radioen at det er togproblemer. Det var noe med en kabel ved Skøyen stasjon. Kanskje dem skal begynne å reparere den? Eller er det en form for hobby for togpersonell. Ett avbrudd på monotoneten for statsansatte. Har selv kommet fram til mulig en løsning på kabelen ved Skøyen stasjon. Lag en annen Skøyen stasjon. Da har man to, en med feil på og en som er ok. En god nyhet fikk jeg med meg. Det var som musikk i mine ører. En parkeringsvakt hadde fått ett blåttøye. Kanskje samme person som gav meg en bot på lånt sykkel jeg hadde parkert. Jeg er mot vold mot mennesker. Men det er alltid en diskusjon om en parkeringsvakt er menneske eller menneskelignende vesen. Så var den igjen en same som krangel om en eller annen joik. Må være for å fylle opp kvoten kringkastingen har på nyheter utenfor Oslo-område. Fikk med at samen hadde sagt at noen hadde stjålet en joik. Hans joik og det var under selveste Sámi Grand Prix. Jepp det må være en "joke". Enda en nyhet om en prest som ikke har klart å holde prestekappen på. Men det alltid å tilgi, for så å fortsette. Gud oppfører seg på mange underlige måter tenkte jeg. Kanskje presten kunne være av den gamle sorten. Der presten hadde krav på sengevarmer under reiser. Eller at presten måtte prøvekjøre bruden for å se om hun var akseptabel for giftermål. Man snakker om gode gamle dager. For å bryte av toghistoriene til Sander måtte jeg dra fram ett nytt tema.

- Har du sett fiseboken til Blå-Jensen?

- Hvorfor skal jeg det? Har du noen sympati for det kvinnemenneske?

- Nei, men vil vite hvordan onde mennesker lever?

- En form for selvplaging?

- Neppe. Det klarer jeg ganske bra selv uten være i kontakt med det vesenet. Det er hennes bilder som fatter interesse. La merke til hva hun hadde på veggen. Det var bilde av Margaret Thatcher, Vlad Dracula, Idi Amin, Josef Stalin og Adolf Hitler. Ikke bare det. Hun skriver at det gir en stor inspirasjon å se på sine forbilder.

- Jepp. Ikke noen av mine favoritter. Visste du at Stalin var både presteutdannet, bankraner og elsket Tarzan-filmer?

- Nei. Det hadde jeg ikke noe aning om. Kanskje en form for metode for å bli diktator. Hvor har du dette fra?

- Jeg leser ikke bare togtabeller.

- Nei. Siden glasset er tomt. Må mine bein vandre. Lengre enn langt.

- Det blir ikke langt for deg. Kun noen meter. Men vi sees. Du vil få mer oppdatering av det som er på rail-tv.

Det er nok med informasjon fra opplysningskanalen Sander. Satte på meg jakka og gikk. Oppdraget er blitt fullført. Fant jakka. Men ett tap av en underbukse. Det kan jeg leve med. Man kan ikke alltid vinne alle slag. En rolig gange hjemover. Hjemme igjen. Av med klærne. Ikke alt, kun jakken. Ser at det er ikke helt i orden her, ligger mye rot i alle rom. Få rydde opp her hjemme litt senere. I morgen, kaskje neste uke. Ok om en måned. Eller senere.

Read 344 times Last modified on Friday, 04 March 2016 13:55

Leave a comment

Make sure you enter all the required information, indicated by an asterisk (*). HTML code is not allowed.

© 2016 Tor Anders Engen