TAE art1



Marcus Dahl sine siste dager i friheten! Dag 3

Rate this item
(0 votes)

Dag 3.

Ny dag. Drikker kaffe til frokost. Tenker igjennom hva jeg kan gjøre. Kanskje jeg skal utvide min kunnskap og viten. Hadde fått en bok for noen år siden. En historiebok til jul.
Det er en murstein. Innbundet med tittelen "moderne norsk politisk historie". Bladde opp, den støvet litt. Brettet ned permen og leste innledningen. Den var ikke givende. Så var det første kapitlet. Tørr, tørr, kjedelig, tørr.
Etter en halvtime gjespet jeg ganske mye. Sahara er mer fruktigere enn denne. Sahara har også mer variasjoner enn dette. Denne her er bedre som ved. En fornærmelse til de trær som måtte bøte med livet for dette søppel. Makkverk. Slengte den vekk. Det var dumt siden den slo ned koppen og sølte kaffe over bordet. Måtte løpe ut på kjøkkenet. Men kunne ikke finne kluten. Åpne den øverste skuffen. Ingen der. Neste skuff, ingen der heller.

- Hvor pokker er kluten?

Ok. Inn på dass og hente toalettpapir. Ta ut dorullen av holderen. Drar ut noen meter. Løper tilbake. Ruller papiret og tørke opp kaffen.

-Nei, nå må jeg ut. Få gjort noe. Hva kan jeg gjøre? Hva kan jeg?

Tenkte lenge og vell. Kom kun fram til drikking. Så da er det bare å dra ned på puben. Inn døren til "haltende lårhøne" og ba om en halvliter. Uheldigvis var bartenderen av den nye og moderne typen.

- En hva?

- En halvliter, øl.

- Jeg forstår det. Men slags øl?

- Hva mener du?

- Bokk, bayer, munchener.

- Pils!

- Hviket land? Tysk, Tsjekkisk, Amerikansk.

- Norsk for pokker!

- Hansa, Rignes, Frydenlund .

- Aass- For det er nærmest til arse! Som deg.

- Måtte bare spørre.

Mente å høre han si jeg var en håpløs kunde. Jeg er tørst. Skal ikke bli uteksaminert.
Det virket som jeg fikk den servert med tang. Fikk den oppfatning at dette var virkelig langt under hans verdighet. Satt meg ned i ett hjørne. Var på vei til å ta dagens første slurk. Da jeg fikk en klask på ryggen, og fikk det meste av ølet i ansiktet.

- Markus. Hva pokker gjør du her?

Kjente igjen stemmen. Det var Ola. Min eneste filosofi venn.

- Marcus Antonius hvordan har du det? Noen slag å utføre? Hørt om noen kvinner i ditt opprør. Men det kan være noen rykter.

- Pokker ta deg Ola. Dette her kunne du ha vært saksøkt hvis vi hadde bodd i USA.

- Stemmer, men vi bor ikke der. Så det driter jeg i. Selv om vi alltid starter som ett rasshøl ved vår første celledelinger. Fortsetter videre derifra.

Han lo godt og satt seg ned sammen med sin lunke rødvin. Sølte litt på bordet. Tok det vekk med hånden. Tørket seg på den nærmeste gardin.

- Ser at du har filosofert litt før jeg kom.

- Jeg ser verden bedre gjennom bunnen av glasset. Det frigjør meg fra de moralske fordommer som finnes i verden.

- Da kan jeg også filosofere.

- Nei, det tror jeg ikke. Du stryker til og med på kjønnstesten.

- Takker, du gir meg styrke.

- Jepp. Å det skal du være glad for. Når jeg har studert dette røde glasset. Glir det lett over til hvitt.

- Jeg møtte en skotte som pissa i en telefonboks i går. Mente at det var dems rett til å pisse i en slik en. Fordi det var en skotte som oppfant telefonen.

- Fornuftig. Det var Alexander Graham Bell som oppfant telefonen. Når du snakker om skotter. Husker du ett skilt der det står “vi har pissa i fryseren” kanskje dem også var skotske?

- Hvorfor?

- Det var skotten William Cullen i 1748 som oppfant fryseren.

- Husk hva Buzz Aldrin gjorde på månen.

- Hva gjorde han?

- Følg logikken. Han var den første som pissa på månen.

- Er Buzz Aldrin skotte også.

- Du traff blink. Han har slekt fra Skottland. Med rett til å pisse hvor han vil.

Sa han og lo. Tar en slurk av vinen. Min filosofi venn. Han av og til lyder til navet Ola Stein Gartner. Er en ok person. Men noe røff og rett fram. Han har en tenden til å gå over i monolog. Tar ofte for seg forskjellige temaer. Enten over tidsepoker eller en korter historiske perioder. I dag kunne han fortelle om rettshistorie fra middelalderen. Der både dyr og innsekter ble stilt for retten. Ikke aleine men også med egen oppnevnt advokat. Kan være noe absurd å være tilstede under en rettsak der noen spurv er blitt anklaget for ordensforsyrrelse. Der anklageren står opp og sier

- De kan ikke benekte at de var tilstede under andakten søndag den 20. juni 1395.

Advokaten spretter opp og sier

- En proteste her, som anklagedes advokat, må jeg peke på at han ikke var aleine.

- Avvist.

Sier dommeren og putter en sort klut på hodet. Eller en husflue anklaget for mordforsøk.

- De med viten å vilje fremmet kvelning av bonden Lawrence Edgar.

Jeg ristet på hodet og lo litt.

- Ja, dem var noe skrullete da.

- Det stemmer, nå har vi innskrenket vi utvalget.

- Hva mener du?

- I dag er det for eksempel hunder som er vitne. Ikke den som blir anklaget.

- Takk og lov for det. Mye urett tidligere.

Så kikket jeg opp. Så at det var ett fjernsynsapparat som stod på og flimret med bilder. Det var ett Amerikansk krimprogram. Det var ikke lett å lytte til hva som ble sagt. Men jeg fikk med meg hovedpoenget. En feit hvit politioffiser sitter og spiser en mengde med donuts. Det var fylte donuts. Det rant ut krem ut av munnen og nedover haken på fyren. En like feit hvit konstabel kom inn og snakket om ett mord. Den feite hvite politiofffiseren rullet litt på seg og sa.

- We need to find this murder. Constable look for the first nigg. Black person and nick him. You know. They always return to the crime scene.

Så dukket opp teksten "case closed!" over bildet av de to feite politioffiserene. Hørte at en av dem fortalte om sin tro på USA. Der er det ingeting å klage på. Der er det alltid rettferdigheten som kommer først. USA er det beste som fantes. Ser videre at begge politioffiserene stilte seg ved ett amerikanskflagg. Der sto dem stolt ved siden av flagget. Ba til sin gud, USA. Fyttet blikket og konsentrassjonen tilbake til Ola. Måtte drikke mer. Men kviet meg å snakke med bartenderen. Vil ikke oppføre meg som en tulling, eller en med lite kunnskap. Opp fra stolen og gå opp til bardisken og si hurtig.

- En halvliter Aass, takk.

Bra, nå fikk jeg lurt ham. Vente litt. Ser at det blir fylt opp. Her kommer gudenesdrikken. Det er ihvertfall hva Ola har forklart meg. Tilbake og høre på hva Ola sier. Eller nikke og si ja eller ok, her og der. Timene gikk og etter hvert ble ordene svakere og utydligere. Til det ble helt still og svart. Brått våknet jeg ved at det var en som ristet kraftig meg. Det var en dørvakt.

- Du kan ikke ligge å sove her!

Sa dørvakten bryskt. Men jeg var ikke helt våken. Ei heller bevist nok til å vite hvor jeg var.

- Hvorfor skal jeg ikke få lov til å sove her?

- Restaurantens søppelkasse er ikke noe sted å sove i. Jeg vil ikke at restauranten får ett dårlig rykte.

- Restaurant? Hvilken restaurant? Jeg var på en pub. Ikke en restaurant.

- Kan være så, men du er ikke på en pub nå. Du ligger nå å sover i en søppeldunk til en respektfull restaurant.

Prøvde å rette meg opp. Det var ikke lett. Svaiet mye. Ble noe ufrivillig hjulpet opp av dørvakten.

- Nå får du gå vekk herifra!

Dørvakten dyttet meg og jeg mistet balansen og falt. Ble dyttet noe videre med beina til dørvakten. Jeg startet å krabbe. Ikke mulig å gå. Er for full. Krabber noen meter. Legger meg ned. Blir dyttet igjen av en eller annen. Trolig dørvakten. Krabbe videre, så jeg kan få litt ro. Få ett sted å sove i fred og ro.

Read 305 times Last modified on Friday, 04 March 2016 12:22

Leave a comment

Make sure you enter all the required information, indicated by an asterisk (*). HTML code is not allowed.

© 2016 Tor Anders Engen