TAE art1



Marcus Dahl sine siste dager i friheten! Dag 4

Rate this item
(0 votes)

Dag 4.

Hodet dundret. Støl i alle ledd. Alt gjør vondt. Til og med en ekkel og vemmelig smak i munnen. Prøver å bløte tungen. Men den ekle smaken blir bare verre. Hva var det jeg har spist? Det kan ikke være noe som har levd for en kort tid siden. Det er ikke lett å åpne øyne. Må brukte makt og presse dem opp. Det blir en liten åpning.

- Hm. dette ser ikke ut som mitt rom. Litt for mye lyse farger.

Får lukke den igjen og åpne dem på nytt om noen timer. Plutselig var det en underlig lyd. En form for rasling og noen dunk. Jeg er ikke aleine. Defentivt ikke mitt hus. Er sikkert i ett hotellrom.

- Kan du sette frokosten på bordet. Så tar jeg den siden.

En brysk stemme sa.

- Dette er ikke room service, dette er politiet. Nå skal du ut.

Ble dratt opp. Min kropp var ikke helt med i denne brå og brutale endring. Fikk noen klaps i ansiktet. Det hjalp noe. Det var en sur skjeggete man som hold meg oppe.

- Nå skal innbryteren ut.

Var ikke helt med. Tankevirksomheten er ikke på topp akkurat nå. Men noe må ha reagert.

- Hva? Hva mener du med innbryter. Jeg har ikke gjort noe slikt.

- Jo da. Det har du gjort.

- På hvilken måte. Jeg kan ikke være noen innbryter. Jeg var på vei hjem fra en pub.

- Ikke bare brøyt du inn i ett hus på en usedelig måte. Du også spiste fra hundebollen til offeret.

- Det er ikke sant. Noe slikt gjør jeg aldri.

Her prøvde jeg på en liten løgn. Det var seg slikt at jeg er blitt filmet for noen år siden gjør det samme. Var noe full og sulten på en gebursdag hos noen venner. Ble presentert en kort video der jeg ligger og spiser sammen men familens hund. Jeg dytter unna hode til hunden av og til. Her ble jeg avbryt i mine tankerekker.

- Ikke nok med at du hadde spist opp hundematen. Du hadde også begynte å pisse på hunden. Noe som medførte til en ekstra regning på hus og hundevask. Hundeeieren var ikke særlig humørfylt.

Prøvde å få fram noen fragmenter. For å se om noe av det kan stemme. Var mye gulv inntrykk og nære ansikter med åpne munner. Ja, ja. Det er å bare å betale og ta skammen. La det bli glemt. Glemt. Det håper jeg at det blir. To ganger. Kan bli noen flere. Må slutte å drikke så mye. Blir med konstablen ut av glattcella. Fram til desken og signere noen papirer. Få mye kjeft og så ut døra.

- La det ikke bli en gjentagelse. Dette er ikke ett hotell.

Sa konstablen da jeg var på vei ut døra.
Det skal pokkers ikke bli noen “da capo”. Må bare slutte å drikke så mye. Jeg lusket hjem for å få en bedre seng og sove godt ut i. Tok først noe vann til drikke, og la seg ned i sofaen. Sovnet nesten med engang. Våket etter en stund. Strakk seg og følte meg endel bedre. Kikket på klokken, den var 20:42. Føler meg noe bedre, muligens mye bedre. Men munnen var forsatt tørr. Rettet meg opp og sto opp. Gikk på badet og kastet noe vann i ansiktet. Tar opp tannglasset og fyller den opp. Drikker fire glass kaldt vann og føler meg bedre. Ikke mye, men noe bedre. Kan ikke forvente full bedring etter kun noen få timer. Få se hva som er på fjernsynet. Få tiden til å gå. Slår på fjernsynet. Fikk ikke helt med meg hva det var på starten. Men kunne se at det var i ett hjemme på besøk til en eller annen landsbyidiot. Fikk se at det var mange bilder av kongefamilen. Kunne tro at det var en utedass. Men det var ikke en utedass men en stue. Kunne se at det var ei noe overdrevet stolt kvinnemenneske. Økte lyden og fikk med meg dette.

- Dette er stuen. En stolt samling av kongebilder. Bodin Losen. Samler ikke bare på bilder. Hun samler på alle kongens taler. Bodin har spilt inn på gamle VHS videokassetter og vanlige kassetter. Hver time må hun høre på kongens tale. Hvert ti år starter hun fra sin først innspilling fra radio på kassetter, deretter over til VHS videokassetter. Hun har vurdert å få alt på data. Hun har på seg en selvlagd festdrakt. For hver tale, veiver med det norske flagg og roper

-Hurra, hurra, hurra!

Reporteren fortalte videre at hver gang talen avslutter. Gråter hun en tåre. Tar seg en god slurk med akevitt og en bit av spekeskinke. Slår over til ny kanal og følger med på en piperøyking konkuranse. Er ikke sikker på om det er europamesterskap eller om det er kun lokal innlendende runder. Det tar tid. Konkuransen har ikke mye “action”. Får da tiden til å gå. Det eneste man føler er en god og varm glede. Jeg koser seg så veldig mye over alle de mange sterke ubehag astmatikkere og folk i helsedirektoratet vil føle akkurat nå. Enda bedre er at dem ikke kan fremme en eller annen form for klage. Fikk vite fra Ola at det var Adolf Hitler som var den første ute med røykeforbud. Ja, like barn leker best. Ola sa også at Hitler ønsket å fremme forbudt for å røyke på offentligesteder. Men hadde unnlatt dette av den grunn av at folk ville tro at han var gal. Apropo døden. Det ble informert at konkuranserøykeren må passe seg på å ikke få svette hender. Da slukker pipen. Alt er teknikk. Slo av fjernsynsapparatet. Satt og tenkte litt. Det slår meg hvor mye søppel det egentlig er på fjernsynet. Er også mye skrot på toppen av mitt. Det er ikke hva jeg mener nå. Hva er det med mediafolk? Kan dem ikke finne noe som er givende? Eller driver mediafolkene å samler alle skrullinger i en kavalkade? Det er kanskje ikke noe interessant å se en normal kjedelig person. Tar tilbake det jeg sa. Det blir ikke mye fjernsyn av noe som er trist og normalt. De som blir plukket ut er enda verre enn landsbyidioter. Se bare på Big Brother eller andre tulleprogram. Ble plustelig vàr på noe. Hører at det er noe utenfor huset. Legger fra meg fjernkontrollen og går mot vinduet. Kikker ut for å se om det er noe der ute eller at jeg innbilte meg at det var noen der. Det virker som det er noen utenfor. Får ikke ordentlig sett. Det er noen busker i veien. Lener meg litt til venstre og ser en flokk med uniformerte folk ved døren. Plutselig blir døren sparket inn. Dem kaster seg inn. Dem er tungt bevæpnet. Slenger meg i gulvet. En person presser kneet i ryggen min og sier.

- Det er dyrepolitet!

- Dyre politi? Hvor mye skal dere ha?

- Vi er ikke dyr i valuta. Kun av en animalsk art. Her er det ikke noe økonomisk. Du vet. Voff voff, mjau, mjau.

Han lager noen underlige grimaser. Tror han prøver å lage dyrebevegelser. Bevegelsene var ikke gode. Må la viljen tolke dette som noe viktig ellers blir det bank. Oppfører meg slik at han tror at jeg forstår hva han driver med. Kan ikke stå her å drive med kunstnerisk kritikk, når personen har noe hard han kan slå med.

- Å, nå forstår jeg. Men har ikke noen dyr.

Ser at politimannen blir veldig skuffet. Men blir med ett vill i blikket. Men han prøver å skjule det.

- Pokkers! Feil adresse igjen. Eller har du en katt?

- Nei. Hvorfor det?

Politimannen står men senket hode og ser veldig skuffet ut.

- Har fått tips. Mer rykte fra en eldre dame. Den anklagede skal angivelig ikke klappe katten hver dag. Kun smeker den av og til. En seriøs forbrytelse.

- Jeg har ikke en katt. Det kan være en katt i nabolaget jeg hilser på.

- Jasså, du innrømmer, endelig! At du har hatt omgang med en katt.

- Ja, men den er ikke min. Det er fru Brekkstad sin.

Politimannen freser og sier.

- Pokker, det hurpa! Det var hun som ringte inn. Har hun ett nag til deg?

Skvatt til. Måtte tenke litt og svarte.

- Hun er konstant sur og slenger ut ord som respekt for de eldre og noen lignende. Så du kan tolke det deretter.

Det glødet i øynet til politimannen og det kommer fram ett glis.

- Ok. Her må vi prøve ut noen politivold. Mener. Uttrykningstest. Hør her. Vi har adressen. Kom vi stikker. Vi sender deg regning på uttrykningen. Ikke dyr men nå økonomisk. Vi er jo ikke noen dyr.

På noen sekunder var alle ute. Mange biler starter. Hører sirene blir slått på og ble borte på ett blunk. Var noe sjokkert av dyrepolitiets behandling. Jeg måtte få roet meg ned. Slo på radioen for å få noe annet å tenke på.

- Her på radioen. Radioen med ett ett tall i seg. Vi snakker med Hildegunn Gaalstad. Hun er medlem av regjeringen. Du og andre folkevalgte har fremmet for at staten kan straffe nordmenn i utlandet.

- Ja. Vi mener at andre land må følge våre lover. Vi kan og vet mye bedre enn andre. Spesielt jeg har mer forståelse på dette enn andre.
Se på protitusjon. Selv om det er lovlig i utlandet. Straffer vi dem. På lik linje bør vi også straffe dem som kjører fortere enn hundre kilometer i Tyskland. Selv om det er frifartsgrense noen steder der.

- Så du mener at det er viktig at man straffer slike personer. Som i bunn og grunn gjør en lovlighandlig i utlandet.

- Det er rett og rimelig. Her er det en morsk. Nei. Norsk lov som går foran alt.

- Og hva mener de om våre nye landsmenn. Slik som muslimer. Dem følger shaira lover. Selv om dem bor her i norge.

- Jeg kan ikke se at disse utenlanske muslim svina skal kommer hit. Mener og tror at dem skal ha sine egne tradisjoner og oppfatninger på rett og galt. Hvor arrogant er det. For en oppførsel. Har dem ikke respekt for andres landslover og skikker.

Slo over til en annen kanal. En tittel kom opp “Elleve prøver å bryte grenser”. En forteller stemme sa.

- Elleve deltakere med helt ulike egenskaper er her for å kunne fullføre en ekspedisjon.
Deltakerene har ulike mentale hemninger. Mange humørsvigninger. De må ville mer. Yte mer. Samarbeide mer. Mer enn det andre tror at det er mulig. Men klarer dem det?

Deretter kom det opp ett bilde av en militær som hadde noe vilt uttrykk.

- Vi har Major P. Aranoid.

- Dem kommer! Dem kommer! Hva skal vi gjøre?

En sleip og kvalm person ble vist som neste person.

- Etteretningstjenesten PSST ved Pål Drekker.

- Det jeg sier er alltid sant. Tro meg månen er en gulost.

Noe arrogant person ble presentert i ett kontor.

- Politiker Berit Drag.

- Jeg er kun på tingen for å få full pensjon.

Å nei enda en arrogant person dukket opp.
Personen ble vist med en ordførerkjede rundt halsen.

- Ordfører Svein Vindel.

- Det er rett og rimlig å ta penger fra kassa og gi lån til en nevø. En million er ikke mye. Renter. Det kan han selv bestemme. Eller når han selv skal betale tilbake.

Ny person. For meg virket det som det var ei rødstrømpe som virket kronisk sur.

- NAV leder Britt Ugle.

- Ser jeg en person som faller om. Hjelper jeg ikke til. Det står ikke i min stillingsinstruks. Under min verdighet.

En med blåfrakk og stor BF kom inn fra høgre siden i en gate.

- Parkeringsvakt Judith Charolais

- Vi må følge lover og regler. Det er livet. Ha makt!

En annen kom inn fra vestre siden i samme gate.

- Tyttebærpoliti Ronny Voldberg

- Jeg er en taper. Men å ha denne uniformen gir meg makt! Makt!

Ett staselighus ble vist. Inn i en barokkmøblert stue. Inn kommer en prippen person inn.

- Hofansatt Liv Vidje

- Jeg er veldig viktig. Jeg snakker med kongen. Det gjør ikke du. Jeg er ett bedre menneske enn deg.

Nå ble det vist ett kirkebygg. En kvinne med ett tomtblikk satt å ba i ett hjørne.

- Nyfrest kristen Sonja Såda

- Du vet. Kristne er mer viktigere enn andre.

En pub med mange tomme flasker og en trøtt person hevet hodet.

- Sportskommentator Arne Rolf Carlsen

- Er det forsatt spirt her? Kan ikke snakket uten sprit i kroppen.

I ett gatehjørne til ett kjøpesenter står en person

- Brille-stylist Christer Johnsen

- Jeg åpnet ild da jeg ikke fikk bacon på hamburgeren.

I skranken på ett hotell står ei lita jente med lite hjerne men med store bryster.

- Parasitt hotell deltager Therese Dohjem som bare møtte opp.

- Jeg, ass. Kastet klærne, ass. Med engang, ass. Jeg ankom Parasitt hotell, ass. Gikk rett i søppla, ass. Hadde ikke brukt dem engang, ass.

Slo av fjernsynet. Gikk og satte på meg jakka. På vei ut holde jeg på å kollidere med to eldre mennesker. Begge var veldig skrøpelige og begge hadde ett glassaktige blikk. Dem var noe skremt. En av dem dro fram en lapp og gav meg den. Trolig ett tegn på forsvar.

- Vi er fra jehovas vitner.

Sa en av dem. Jeg tenkte. Takk for dette. Det er nok av skrullinger på fjernsynet eller i radioen. Nå må jeg også konfrontere dem også. Det er ok å ha dem på avstand. Å ha dem rett i trynet er ikke noe særlig hyggelig.

- Hva vil du?

Sa jeg litt bryskt.

- Vi inviterer deg på ett møte. Her er lappen. Så vil vi dra.

- Takk, men jeg vil ikke ha den.

Men siden dem var så hyggelig. Ikke mase om veldige dårlige påstander. Tok imot lappen. Låste døra og gikk. Dem sto litt paff da jeg bare gikk. Men dem forlot mitt hus da jeg ikke på noen måte ville returnere dit. Hadde lappen i hånden. Kikket på hva det var. Det var ett bilde av jorden med mennsker uten på. Begynte å lese. Det sto “Millioner kommer, kommer du?”. Mye svada om ett eller annet. Noe om høytid for å minne om Jesu. Så gled det over til Kristi. Noe om liv og død. Disse Jehovas vitner må være noe morbide. Men at det skal komme til millioner til ett sted, som ikke klarer å ha plass til mer enn tyve stykker. Vel man må være sterk i troen hvis man klarer det. Det minner meg om det Ola postulerte om Jesus fem brød og to fisker. Han sa til meg for en god tid siden.

- Du vet hvorfor Jesus klarte det?

- Nei. Det er kun bare en myte.

- Det kan være faktisk.

- På hvilken måte?

- Forklaring på dette er at folk er høflige hvis man blir tilbudt noe uspiselig. Da Jesus dro fra brød og fisk. Var brødet full av mark og fisken var råtten.

- Aha. Så du mener at dem ikke ville spise det.

- Stemmer, dem ville heller si. Beklager men jeg er mett.

- Så hendelsen skjedde. Ikke en myte?

- Fra dette perspektivet kan hendelsen være sann.

Jeg kom også på noe annet han sa. Mer viktigere, veldig viktig. Han sa dette.

- Over til noe annet. Du vet at øl er egentlig flytende brød. I England bruker man noe som heter isinglass. Egentlig er det en fiskeblære. Her er det igjen brød og fisk. Det kan være øl som ble servert.

- Ja! Også dette er en viktig avsløring. Måtte ha vært noe tynn hvis den skulle mette mange.

- Jeg har forklringen. Det kan være at de fleste var avhold. Dem ville ikke ha noe. En oversettingsfeil. Ikke mett men er avhold.

God ide med gode tanker. Nå må jeg ha noe å drikke. Blir tørst av å tenke tilbake på fisk og brød.

Read 280 times Last modified on Friday, 04 March 2016 12:21

Leave a comment

Make sure you enter the (*) required information where indicated. HTML code is not allowed.